Data og elektroniske spor er resultatet av å være på nett. Hver gang vi gjør et søk, sender en melding eller betaler for en bussbillett etterlater vi oss digitale fotspor. Tilgangen til internett har gitt flere fordeler, og gjort hverdagen enklere for alle. Likevel er ikke bildet utelukkende rosenrødt.

På den andre siden av skjermen er store internasjonale pengemaskiner som utnytter og selger persondata for å tjene egen virksomhet. Det krever nye reguleringer og tiltak.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Dømt for brudd uten endring

På verdensbasis brukes det rundt et halvt oljefond årlig (600 milliarder dollar) på digital annonsering, ifølge tall fra Statista. Hovedandelen av dette går til selskaper som Meta (Facebook) og Alphabet (Google).

Les også: Norge må bli «street smart» mener Abelia

Grunnen til at slike selskaper kan hente inn beløp på denne størrelsen er at de overvåker alt vi gjør. Det gjør at de med laserpresisjon kan sende annonser i vår retning, enten vi vil det eller ikke – har kjøpt eller ville gjort det uansett.

Men de bakenforliggende utfordringene er enda større.

Både Meta og Alphabet har en rekke ganger blitt dømt for brudd på personvernet, uten at det har endret deres praksis.

I 2018 avdekket Cambridge Analytica-skandalen at 50 millioner Facebook-brukeres persondata ble brukt til å påvirke demokratiske valg. Senest for noen uker siden ble Meta igjen dømt til å betale en bot på 390 millioner euro som følge av brudd på behandling av personopplysninger.

Les også: Er strikkeherredømme mulig med hjelp fra ChatGPT?

Internasjonale stormakter som USA, Russland og Kina jobber aktivt med å sikre seg informasjon, og det har nylig blitt avdekket hvordan mobildata har blitt brukt i krigføring i Ukraina. Konklusjonen er enkel.

Persondata blir ikke kun brukt til reklame, men som et sikkerhetspolitisk verktøy.

Det er lett å tenke at systemet er større enn lille Norge. Likevel bidrar norske bedrifter, etater, direktorater og kommuner til å holde hjulene i gang for tek-gigantenes annonseløsninger ved å investere enorme summer årlig.

Les også: Det elevene hadde sett i sosiale medier var mer urovekkende enn selve skjermtiden

I 2021 ble det brukt 525 million kroner på annonsebruk fra det offentlige. Det er en enkel og rask måte å få ut informasjon, men gjør samtidig at vår personlige data kommer på avveie.

Konsekvensene og omfanget av det vet vi enda ikke, men alt tilsier at vi ikke kan være naive.

Bryter med personvernet

I september presenterte personvernkommisjonen rapporten «Ditt personvern – vårt felles ansvar». Der understreker de at en nasjonal personvernpolitikk må innebære at det offentlige går foran, og vise respekt for innbyggernes personvern.

Det har verken nåværende eller tidligere regjeringer gjort. Staten som innkjøper må si nei til løsninger som bryter med personvernet, og velge andre alternativer som allerede eksisterer.

I dag markeres den internasjonale personverndagen. Regjeringen bør benytte anledningen til å plukke den lavthengende frukten som viser at den tar innbyggernes personvern på alvor og som vil bidra til en positiv og helt nødvendig omlegging av markedet:

Vedta at offentlige budsjetter ikke skal gå til annonseløsninger som misbruker persondata fra 1. januar 2024.

Signert:

• Hilde Wisløff Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda
• Eirik Løkke, rådgiver i Civita
• Erik Bugge, daglig leder i Kobler