Landslagssjef Espen Bjervig sa til NRK at Norge hadde et ansvar overfor verdenscupen – tross NM på Gjøvik og hjemmebane.

Det er jeg helt uenig i.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Nei, Bjervig. Verdenscupen, med rundt 30 konkurranser, overlever fint uten norsk deltakelse i én av konkurransene. Skiverdenen er større enn som så, noe også resultatene fra Livigno viste.

Selvsagt er det sterke kommersielle interesser for at de beste løperne skal være med og konkurrere i verdenscupen. Det ligger selvsagt også mye prestisje og penger i å lykkes i FIS World Cup.

Men når FIS-kalenderen kolliderer med NM går det faktisk an å sette ned foten og markere overfor FIS at den nasjonale manifestasjonen av norsk langrenn er viktigere. Det kunne Bjervig og Norges Skiforbund (NSF) ha gjort for flere måneder siden – om man ønsket å verne om sitt eget nasjonale og tradisjonelle produkt; norgesmesterskapet.

Les også: Norske stjerner dropper NM

Prinsipielt synes jeg det var helt feil. Nå ble det noe midt imellom på Gjøvik med Vind IL som arrangør.

Stjernen Johannes Høsflot Klæbo fikk «carte blanche» av Bjervig til å kjøre sitt eget løp og forberede seg til den individuelle sprinten i Livigno.

Resten av sprintlandslaget stilte lojalt til start i NM-sprinten, med Erik Valnes som vinner før Even Northug og Pål Golberg. Heder til de som deltok. Og til arrangøren som tross isende kulde og avlyste skiathlon-konkurranser lørdag fikk gjennomført søndagens stafetter.

Profilen Mikael Gunnulfsen sa stolt etter å ha vekslet som nummer én på førsteetappen i IF Ørns klubbfarger: «Dette er skisportens nasjonaldag i Norge.»

Som Gunnulfsen føler jeg det på samme måte når det kommer til NM og den svenske motsatsen SM. De nasjonale mesterskapene representerer begge nasjonenes DNA.

Stafettene er nærmest uvurderlige i kulturarv-sammenheng.

Dessverre har det blitt slik i Norge, og kanskje i enda større grad i Sverige, at de nasjonale mesterskapene ikke lenger prioriteres så høyt som de burde.

SM-uken i Skövde (1.-5. februar) går av stabelen uten flere av de beste svenske. Verdenscupen i Toblach prioriteres, og de aktives individuelle planer om å finne formtoppen til VM i Planica, Slovenia (23 februar–5 mars) trumfer SM.

Jeg lider sammen med Skövde. Hvilken nedtur.

Her kan du lese flere kommentarer av Torbjörn Nordvall

Nasjonenes klubber, ledere, trenere, frivillige og arrangører er skisportens grunnfjell – de som bidrar til å få fram landslagstoppene.

Samholdet, kunnskapsutbyttet og følelsen det gir de aktive å representere klubbene sine i de nasjonale mesterskapene er noe vi bør hegne om og stimulere til.

Avstanden mellom landslagene og det nasjonale nivået vokser.

Skiforbundene i Norge og Sverige kan ikke ta det for gitt at NRK og SVT i fremtiden vil bruke millioner på å sende NM og SM om ikke de beste løperne stiller opp. Det kan igjen få konsekvenser for arrangørenes og klubbenes sponsorer.

Landslagsledelsen i Norge og Sverige er i ferd med sage av grenen de sitter på, så lenge de ikke vurderer de nasjonale mesterskapene som viktigere enn noen halvlunkne verdenscupkonkurranser i Italia.

En helg med verdenscupsprint i Livigno, eller en helg med sprint og tradisjonelle konkurranser i Tobalch, er på ingen som helst måte avgjørende for langrennssportens fremtid i internasjonal sammenheng.

Les også: Norsk fiasko på lagsprinten i Livigno:–Folk er hissige på grøten

Jeg mener ansvaret for den egne skifamilien på hjemmebane er alltid viktigst. Det er det som betyr mest, både på kort og lang sikt, for bredden og toppen i både Ski-Norge og Ski-Sverige.

/Torbjörn Nordvall