I løpet av høsten har covid-19-viruset igjen spredt seg raskt - først delta-mutanten, så omikron-varianten.

Dette har ført til nye, omfattende tiltak og frykt for overbelastning av helsevesenet. Denne situasjonen har ført til en økende aggresjon rettet mot dem som av ulike grunner ikke har tatt imot tilbudet om vaksine.

Norge er et av de land i verden som har høyest vaksinedekning i den pågående pandemien. I dag er bare omkring syv prosent av den voksne befolkningen uvaksinert. Denne gruppen får nå hovedansvaret for de nye, upopulære tiltakene med de følgene dette får for samfunnet og flertallets livsutfoldelse, siden det påstås at det først og fremst er uvaksinerte som driver pandemien.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Mediekommentatorer, profilerte samfunnsdebattanter og personer i sosiale medier hevder at resten av samfunnet er «gisler» for de uvaksinerte, som stemples som kunnskapsløse, konspirasjonsbesatte egoister.

Det henvises til at angivelig uvaksinerte opptar minst halvparten av plassene ved våre intensivavdelinger, og slik bidrar sterkt til problemene i helsevesenet. Det har vært foreslått ulike inngripende tiltak rettet mot uvaksinerte, til og med nedprioritering av dem i helsevesenet.

Stigmatiseringen av de uvaksinerte er meget uheldig av flere grunner.

For det første holder ikke de faglige argumentene. Det er jo ikke bare blant uvaksinerte coronaviruset nå sprer seg. Det er et beklagelig faktum at vaksinene har vært en skuffelse når det gjelder forebyggelse av smitte. Selv om det er grunn til å regne med at en smittet, fullvaksinert person er en del mindre smittsom enn en smittet, uvaksinert person, foregår en betydelig del av smittespredningen blant den store majoriteten som er vaksinert. De mange uvaksinerte på intensivavdelingene omfatter trolig også en del med spesielle risikofaktorer.

Gunnar Stavrum: Hvis vi skal vente på alle vaksinenekterne, blir ikke Norge åpnet på mange måneder

For det annet er den aggressive holdningen overfor vaksineskeptikere og vaksinenølere lite konstruktiv og vil neppe øke vaksinasjonsvilligheten.

Det er ingen tvil om at det vil være gunstig for pandemibekjempelsen å øke vaksinedekningen ytterligere, både for å dempe virusspredningen og for å redusere tilfeller av alvorlig sykdom og død.

Men en viktig forutsetning for at vi skal oppnå dette, er at vi i langt større grad enn hittil tar de uvaksinertes motiver alvorlig. Denne gruppen er nemlig meget heterogen, og består ikke bare av vitenskapelige analfabeter som det ofte hevdes.

Enkelte tilhengere av mer eller mindre absurde konspirasjonsteorier, for eksempel at vaksinene inneholder «microchips», finnes nok.

Les også: – Venstresiden har sviktet ganske stort

Noen har religiøse, kulturelle eller ideologiske motforestillinger mot vaksinasjon. Men gruppen omfatter også høyt utdannede, enkelte med PhD i naturvitenskapelige fag, som av ganske rasjonelle grunner er skeptiske til mRNA-vaksinene som jo representerer et helt nytt prinsipp utprøvd over ganske kort tid.

Noen har mistanke om at «Big Pharma» og helsemyndighetene holder tilbake opplysninger om alvorlige bivirkninger. Andre har - inspirert av enkelte forskningspublikasjoner - en frykt for at vaksinene skal påvirke vårt DNA, eller at mRNA-vaksinene skal føre til en overproduksjon av virusets «spike-protein» som kanskje har skadelige virkninger.

Våre helsemyndigheter har hittil unnlatt å gå i seriøs dialog med gruppen som ikke har latt seg vaksinere. Det er ikke tilstrekkelig at politikere og helsetopper ser alvorlig inn i TV-kameraet og innstendig oppfordrer til vaksinasjon. Det er nødvendig at de ulike argumentene mot vaksinasjon tas alvorlig og imøtegås med faglig tyngde.

Uansett bør vi ikke følge mønsteret fra tidligere tiders pandemier ved på uriktig grunnlag å stigmatisere enkeltgrupper som særlig ansvarlige for problemene.

Les mer fra Norsk debatt her