Gå til sidens hovedinnhold

Delelinje ved Hurdalssjøen

Klarer Jonas Gahr Støre å forene Senterpartiet og SV i en delelinjeavtale for Norge?

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Nordnorsk debatt)

Som utenriksminister forhandlet Jonas Gahr Støre med sin mektige russiske kollega Sergei Lavrov. Da fikk han sin største triumf, en norsk-russisk delelinjeavtale i Barentshavet.

Sammen skapte utenriksministerne i de to nabolandene fortrolighet. De drakk vodka og så fotball, deretter satte de punktum for en 40 år gammel konflikt mellom Norge og Russland i nord.

Den store bragden samler mye av kjernen i Støres politiske prosjekt. For det første, den dype forståelsen av Norges geopolitiske plassering og de realitetene det fører med seg. Støre reiste rundt i verden med et kart som viste den nordlige halvkule og nordområdene i sentrum. Det plukket han ut av kofferten og la på bordet til verdenslederne, som sitt norske perspektiv.

Det andre handler om hans interesse for – og evner til - diplomati. Støre finner glede i å skape kompromisser og har heller aldri lagt skjul på det.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Nå står han overfor en helt ny type delelinje. Støre skal stå på midten i det politiske storhavet mellom Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken. Der har det de siste årene blitt stadig større avstand mellom grunnlinjene. På den ene siden står Senterpartiets sektor med grensehandel og spikertelt, på den andre Lysbakkens sektor med storbyenes idealisme og livsstilsosialisme.

Men Støre er fast bestemt på å finne felles interesser. Han vil forsøke å føre dem sammen for å sikre landet en flertallsregjering. Om det ender med reelle forhandlinger om en politisk erklæring, blir avgjort i løpet av noen dager med sonderinger.

Man skal kanskje ikke trekke sammenlikningen med Lavrov og delelinjen for langt. Det var selvfølgelig fremragende diplomati fra Støre. Men det var tross alt to land som hadde et sterkt ønske å finne en felles linje. Fordi begge hadde noe å tjene på det.

Den nye delelinjen går ved vannkanten i de dype skogene ved Hurdalssjøen. Og denne gang er det på ingen måte gitt at noen av partene har noe å tjene på å komme frem til en avtale.

Les også: Ingen har glemt løftene i valgkampen om at Senterpartiet ikke ville regjere med SV

Bortsett fra Støre selv. Han er den som trenger avtalen mest. Ap kan nok klare seg uten SV. Det vil være til å leve med. SV har gjort det klart at de uansett vil bidra til å gi landet en ny kurs.

Men hva som skjer om den nye statsministeren ikke lykkes med å få med Senterpartiet? Hva blir virkningene av et revitalisert Sp – valgets store vinner – på utsiden? Det bør være nok til å holde Aps forhandlingsledelse våken om nettene. De vet godt at Senterpartiets prosjekt er å bryte ned blokkene og forsyne seg av Aps velgermasse i distriktene. Nettopp derfor vil Støre strekke seg langt for å ta med Vedum til kongens bord.

Les flere kommentarer fra Skjalg Fjellheim

Men både SV og Senterpartiet bærer med seg dype sår fra den siste rødgrønne regjeringen. Det er nok å se på tallene fra stortingsvalgene i 2005 og 2013. Kurven gikk bratt nedover til rett over sperregrensen. Dit vil verken Vedum eller Lysbakken en gang til. SV har dessuten bitre minner om møtet med et maktfullkomment Ap i regjering. Trøsten er at Støres Ap er et annet enn Stoltenbergs Ap i 2005. Det var et Ap som aldri hadde regjert med andre og var preget av det. Støre ser det annerledes.

Senterpartiet mønstrer på sin side til sonderingene med distriktsfolkets fortvilelse og misnøye som sitt sterkeste kort. Men det betyr også stor fallhøyde og forventinger om raske politiske leveranser i balansen mellom hovedstadens styringselite og det regionale Norge.

For Støre selv er det mye som står på spill. Mer enn noen gang trenger Norge styring. I motsatt fall kan landet bli et vandrende seminar de neste fire årene.

Les mer fra Norsk debatt

Det er flott med bilder i VG fra Nordmarka. Men Norge er så mye større enn de vannene Støre spilte bandy på i barndommen. Fremfor alt må han huske hvilke velgere som har gitt ham tillit som statsminister, hvor de har sin hverdag og lever sine liv. For de fleste av dem er det et godt stykke unna skogstjernene i Nordmarka.

Mye tyder på at Støre etter en lang vandring har lyktes med å identifisere et nytt kompass for sosialdemokrati i en urolig tid. Kanskje vil det også hjelpe ham med å trylle fram en ny midtlinjeavtale på Hurdalssjøen. Noe som kan bli ratifisert av SVs uravstemninger, og overlever møtet med Senterpartiets gamle maktapparat i Trøndelag.

Kommentarer til denne saken