Det blir en annerledes kvinnedag i år. Vi får ikke samlet oss som før. Men engasjementet er like sterkt. Vi kjemper ikke lenger bare for rettighetene vi ennå ikke har fått. Nå må vi også ta kampen for de vi mistet.

Frihet og grunnleggende rettigheter kan dessverre ikke tas for gitt. I Polen har kvinner mistet friheten til å bestemme over egen kropp. Derfor går vi under deres parole den 8. mars.

Les også: EU-kamp er kvinnekamp!

Det er en million grunner til at noen kvinner velger å avslutte en graviditet. Men valget er alltid vanskelig, og det er alltid hennes. I hvert fall i Norge.

Mistet retten til abort

Kvinnen som eier kroppen som må bære et svangerskap, og som best kjenner sin egen livssituasjon, er den som er best skikket til å ta en eventuell beslutning om abort. Noen ganger er barnet sterkt ønsket, men for barn som fødes med alvorlige sykdommer, kan deres første dag også være deres siste.

Det er noe av det mest tragiske foreldre kan gjennomgå, ikke minst for mor, som bærer barnet fram. I Norge har kvinner som vet at fosteret har slike alvorlige genetiske sykdommer utvidet mulighet til å ta abort.

110 mil unna, i Polen, har ikke kvinner den samme friheten. De mistet den i januar. Det finnes ikke lenger en generell tilgang til abort, heller ikke i tilfeller der fosteret er alvorlig sykt. Abort er nå bare tillatt etter voldtekt, eller hvis kvinnens egen helse er truet.

På den internasjonale kvinnedagen må vi tenke utover egne landegrenser. Som liberale partiledere står vi skulder til skulder med polske kvinner som tvinges til å reise utenlands for å ta abort. Eller som ender opp med å gjøre det på kjøkkengulvet - i frykt for konsekvensene for egen framtid.

En europeisk kamp

Vi forstår hva kampen mot kvinners frihet betyr. Kvinner forteller oss at de er livredde for å bli gravide i Polen. Redde for at staten vil ta fra dem muligheten til å bestemme over eget liv og framtid. Redde for stigmaet med å dra utenlands for å få ta det valget som egentlig burde være mulig i eget land. Redde for at strikkepinner blir den eneste utveien. Redde for at de blir tvunget til å føde et barn inn i en kort og smertefull eksistens.

Les også: På kvinnedagen utfordrer jeg deg, Guri Melby

Vi kjenner disse historiene fra våre egne lands fortid. Vi vet at det går mest utover dem med dårlig råd og lite støtte i eget nærmiljø. Igjen. Våre mødre kjempet for friheten til å bestemme over egen kropp. Den kampen må vi nå kjempe på nytt – sammen med polske kvinner.

Deres kamp er nemlig også en europeisk kamp. Polen er et stort og viktig europeisk land. Vi vet at nasjonalkonservative krefter skjeler til hverandre, og at kampen for polske kvinner fort kan bli kampen for kvinners rettigheter i andre europeiske land. Dette er ikke et spørsmål vi kan løse i EU – kampen må vinnes i Polen.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Heldigvis er mostanden der sterk. Selv midt i en pandemi trakk denne saken mennesker ut for å demonstrere. Vi kommer til å jobbe sammen for å støtte de som nå kjenner ufriheten på egen kropp.

Dette er ikke bare polske kvinners kamp - det er et felles ansvar for alle oss som mener at kvinner er likeverdige, selvstendige individer, som åpenbart skal få bestemme over egen kropp.