Onsdag 25. oktober valgte NRK å avlyse en planlagt debatt om religiøs klesdrakt, mer konkret om hijab.

Debatten hadde som bakteppe massedemonstrasjonen i Iran som resulterte i dødsfallet av den 22 år gamle Mahsa Amini som ble arrestert av det iranske moralpolitiet for ikke å overholde landets strenge lover for kvinners kleskode og påbud om bruk av hijab.

Noen mener at NRK med dette setter demokratiet og ytringsfriheten i revers og svikter de iranske kvinnene. Andre mener imidlertid at det var klokt av NRK ikke å debattere temaet med dette bakteppet fordi en debatt om hijab i Iran, og hijab i Norge verken er relevant eller nyttig.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Moralpoliti og Norge

Men har bruken av hijab i Norge noen sammenheng med det som skjer i Iran? Og hva sier forskning om norske kvinner med minoritetsbakgrunn og deres forhold til religiøse plagg?

De siste ti årene har jeg studert religiøsitet, etnisitet og kjønn blant norsk ungdom og unge voksne med minoritetsbakgrunn. Funnene fra min doktoravhandling om ungdom som deltar aktivt i muslimske og kristne minoritetsmenigheter (2019) og tidligere studier, tyder på at moralpoliti, slik det opererer i Iran, har lite legitimitet hos de fleste unge muslimer i Norge.

Selv blant de mest konservative, som mener at hijab er et påbud, er valgfrihet fremdeles viktig.

Bruken av hijab blant norske unge kvinner med minoritetsbakgrunn begrunnes ut fra en individualisert religionsform. Det handler om hvert enkelt individs forhold til gud.

Les også: Har vi kanselleringskultur? Ja! Har vi berøringsangst? Ja!

Både i kristendommen og islam finnes konkrete dogmer, implisitte forventninger og normative forståelser av religiøse klesplagg. Disse overordnede styringsmekanismene kan prege valgene folk tar. Vi finner likevel at mange unge voksne med minoritetsbakgrunn i Norge i hovedsak har tre ulike forståelser av religiøse klesplagg.

De bruker religiøse klesplagg av religiøs overbevisning, med bakgrunn i moralske verdier og/eller kulturelle tradisjoner. Disse kan overlappe hverandre og trenger ikke nødvendigvis å representere den offisielle teologiske forståelsen, ei heller være en reproduksjon av foreldrenes religiøsitet.

De er snarere preget av en form for religiøs individualisering.

Den religiøse forståelsen

Mange unge norske muslimer ser på hijab som noe som viser til deres forhold til gud, men også at man er (en god) muslim. Det å bruke hijab ansees også for å være et viktig valg da den gjør deg til en representant for religionen overfor storsamfunnet. Dette kan innebære en belastning for de jentene som velger det.

Flere studier har dokumentert at mange muslimske jenter opplever stygge blikk, trakassering, vold og rasisme på bakgrunn av deres klesdrakt. Mange jenter får også reaksjoner fra familiemedlemmer som bekymrer seg for dem på grunn av stigmatisering, vold og trakassering.

Derfor blir bruken av hijab et stort valg for noen. Dermed velger noen også å legge hijaben vekk eller ikke bruke det for å unngå negativ sosial kontroll og oppmerksomhet.

Les også: Å kvele hijab-debatten er en dolk i ryggen til iranske kvinner

Den moralske forståelsen

Det finnes ikke en klar enighet blant muslimske norske jenter om hijab er obligatorisk eller ikke. De fleste, både de som bruker og ikke bruker hijab, forbinder det med valgfrihet og mener jenter må få bestemme hva de vil gå med. Dette er en sterk diskurs blant jentene.

Noen jenter som vektlegger den moralske dimensjonen, kan for eksempel hevde at hijab for dem representerer en form for frigjøring fra et overfladisk samfunn hvor kvinner blir seksualisert.

De kritiserer bruken av Botox, falske lepper, bryster og tendensen til at kvinner må være «perfekte».

En informant fortalte en gang følgende:

… Man kan se på det (hijab) som en undertrykkelse, men vet du hva - for meg er det ikke en undertrykkelse, for meg er det en frigjøring. Det er en mye større frigjøring enn kvinner på 70-tallet som tok og brente BH-en».

Utfordringen for mange jenter er at de opplever at noen folk ser på dem som undertrykket på grunn av deres valg om å bruke hijab, samtidig som de selv opplever at de blir undertrykt av dem som mener at deres religiøse valg er undertrykkende.

Les også: NRK tar selvkritikk etter «Debattens» hijab-avlysning: – Kunne åpenbart vært bedre

Den kulturelle forståelsen

Noen kvinner knytter bruken av religiøse plagg til nasjonale religiøse grupper. Man bruker det fordi det er en tradisjon fra hjemlandet (eller hjemlandet til foreldrene).

Da blir skillet mellom den kulturelle og den religiøse forståelsen uklart. I artikkelen «Hijab street fashion og stil i Oslo» viser sosiologen Inger Furseth at velutdannede kvinners bruk av hijab ikke bare kobles til det religiøse, men at det også handler om ha en egen stil.

Hijaben skal representere dem og deres generasjon. Mange tar avstand fra det de mener er gammeldagse «tantehijaber», og søker å kombinere tradisjonelle muslimske klesmåter fra ulike deler av verden med «vestlige» motetrender.

Den avlyste debatten

Det lovregulerte hijabpåbudet og moralpolitiets overvåking av kvinner i Iran er langt ifra realiteten for de fleste kvinner som bruker hijab i Norge.

Les mer fra Norsk debatt

Jeg var selv en av ekspertene som var invitert til å delta på den avlyste hijab-debatten. Hvis utgangspunktet for debatten skulle være å belyse situasjonen til kvinner i Iran og moralpolitiet, synes jeg at NRKs avgjørelse var gal.

Det er ingen tvil om at NRK skylder oss en debatt som belyser kvinners situasjon i Iran og deres kamp for frihet og selvstendighet – det er en kamp vi må støtte. Jeg mener imidlertid det beste hadde vært å innramme debatten på en annen måte.

Kvinnekampen i Iran og bruken av hijab blant muslimske kvinner i Norge fortjener å bli belyst ut fra sine ulike kontekster.