Før helga ble 22 år gamle Mahsa Amini arrestert av moralpolitiet i Iran. Forbrytelsen hennes var at hijaben hennes ikke dekket håret tilstrekkelig.

Derfor ble hun tatt med av væpnet politi fra det såkalte Ghashte Ershad, oversatt til «moralpoliti», angivelig for at hun skulle få opplæring i å bruke hijab på politistasjonen. Her fikk hun, også angivelig, et hjerteattakk og falt i koma og døde - sannsynligvis etter grov mishandling.

En av dem som har reagert kraftig på dødsfallet, er vår egen stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap), kanskje fordi han selv har familiebakgrunn fra Iran og kjenner forholdene godt:

En annen som er opprørt er Nettavisens mangeårige spaltist Mina Bai. Hun retter særlig bitende kritikk mot den vestlige verdens unnfallenhet.

I kommentaren Jeg er sint og frustrert og har fått nok etterlyser hun blant annet en reaksjon fra utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), slik hun tidligere i år kom med en offisiell fordømmelse av drapet på Al-Jazeera-journalisten Shireen Abu Akleh på Vestbredden.

Les her: Jeg er sint og frustrert og har fått nok

I tillegg peker Bai på alle oss aviskommentatorer og andre som skrev «dag ut og dag inn» om den amerikanske politivolden og drapet på George Floyd.

- Hvorfor er iranske kvinner mindre verdt å få samme oppmerksomhet og fokus? spør hun.

Det er et godt spørsmål.

Både George Floyd og Mahsa Amini døde som følge av handlinger gjort av sitt eget lands politi. Det første drapet skapte langvarige opptøyer i en rekke land og vidtrekkende konsekvenser, blant annet her i Norge. Det andre har resultert i noen få avisartikler.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Mina Bai har rett i at forskjellen er merkverdig. Både i betydningen rar eller underlig, og i den ordrette betydningen verdt å legge merke til.

Så skal jeg skynde meg å presisere at jeg ikke et øyeblikk mistenker Mina Bai for å mene at det ble skrevet for mye om George Floyd.

Hennes frustrasjon retter seg mot den tydelige forskjellen. Noen svar ligger i dagen:

• Drapet på George Floyd ble filmet. En hel verden ble vitne til hvordan han brutalt ble holdt til bakken og kvalt.
• Norsk og vestlig opinion er tradisjonelt svært opptatt av USA, og ser på hendelsen som om den kunne ha skjedd «her hjemme».

Men andre, mer ubehagelige muligheter finnes også:

• Vi er forsiktigere med å kritisere prestestyret i Iran, fordi vi da samtidig må kritisere islam - og dermed stå i fare for å fremme «fordommer mot muslimer».
• Det er ansett som mer moralsk høyverdig å være uttalt antirasist enn å være kritisk til brutale islamistiske regimer - av samme grunn som over.
• Vi er så vant til vold mot kvinner i disse kulturene at vi regner et drap som nesten normalt. Altså en variant av fenomenet kalt the racism of small expectations (de små forventningers rasisme).
• Vi tenker at det bittelitt var «hennes egen feil» siden hun ikke fulgte reglene - på samme måte som Salman Rushdie «visste hva han gjorde» da han provoserte med romanen Sataniske vers.
  

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Det finnes sikkert andre, ubehagelige alternativer også. Og jeg skal ikke ta på meg oppgaven å gradere med hvilken styrke alternativene slår inn i samfunnsdebatten.

Men de er verdt å tenke over. Slik at vi kan ha et svar neste gang Mina Bai spør.