Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er ti minutter igjen til skiheisen på Norefjell stenger for dagen.
En datter på knapt sju år sier til sin far: «Kan vi ta en siste tur?»
Han svarer: «Sorry, det rekker vi ikke».
Datter tenner på alle plugger, gir faren fingeren og roper: «Fuck you».
Datter gjør en rask armbevegelse som viser at hun er dreven i dette gamet. Jenta slår seg selv med flat hånd i albuleddet, slik at fingeren skyter fart, oppover. Fornærmelsen blir hakket verre på den måten.
Å vise folk fingeren er ifølge Google den mest brukte obskøne handling i den vestlige verden. Dette har vi drevet med i over 2500 år.
Baard Fiksdal
Startet med petiter på side tre i Dagbladet i 1986, og har siden skrevet flere tusen korte tekster om livets rariteter, gleder og hverdagslivets irritasjoner i en rekke aviser. I over ti år har han vært petitskribent i Nettavisen. Fiksdal er far til tre, og glad i naturen, særlig det som har med sportsfiske å gjøre. Fiksdal er statsviter og jobber som seniorrådgiver i NHO Service og Handel.
Det er en godt innarbeidet frekkhet, kan man si. Dette er rett og slett fornærmelsenes konge eller dronning. Ingen over ingen ved siden. Du dreper all ære. Med en finger. Raskt og nådeløst.
Men hva blir reaksjonen tilbake? Vanker det juling eller?
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Jeg står der ved skiheisen i Norefjell. Det er på tampen av en fin skidag. Jeg hører og ser opptrinnet mellom far og datter og tenker at nå smeller det. Kanskje.
Jeg vet at hvis jeg hadde sagt og gjort noe lignende foran en av mine foreldre, da jeg var liten, så hadde det vanket minst en lusing.
Før jeg går videre i denne historien vil jeg ta en tur innom leksikon som opplyser at på 1950- og 60-tallet så fantes det såkalte «autoritære foreldre». Slike foreldre stilte strenge krav til oppførsel, og brukte mye straff i oppdragelsen.
På 70-tallet fikk man såkalte «ettergivende foreldre». De drev med «fri barneoppdragelse». Barn skulle selv å finne ut hvordan de ville oppføre seg. På 80-tallet kom de såkalte «uengasjerte foreldrene». De var lite flinke til å snakke med barna og veilede dem om hva som er riktig og galt.
Les også: Jeg har et problem du er for gammel til å forstå
I mer moderne tid har vi fått noe som kalles forhandlingsgenerasjonen. Her er det curlingforeldre, helikopterforeldre og tigerforeldre.
Dette er foreldre med veldig høyt servicenivå. De sørger for at barnas liv er en slags buffé der de kan forsyne seg, så mye de orker. Og enda litt til.
Det skal ikke mye fantasi til for å gjette hva som ville skjedd om du ga din far fingeren på 50-tallet. Jeg er mer usikker på reaksjonen i dag. Før var det lov å bruke vold i oppdragelsen. Men så ble barneloven endret. I 1987. Da ble det forbudt å slå barn.
Les også: Det vanskeligste med å oppdra barn er ikke lenger ungene
Jeg så nylig en femåring foran smågodthyllen i nærbutikken.
Jenta hylte som en stukket gris. Mor prøvde å begrense hvor mye de skulle kjøpe. Jenta la da hele kroppen over godteriene for å vise sin mening. Mor prøvde å forhandle, men jeg vil si at partene sto langt fra hverandre.
Det ble ingen løsning. Jenta tok en neve smågodt og slengte ut over gulvet.
Jeg sto der i kassakøene og passet mine egne saker. Det er jo det man ofte gjør i Norge.
Jeg tenkte mine tanker, slike som at jeg er glad jeg ikke har barn i trassalderen. Jeg ville selvsagt ikke anbefalt en lusing. Jeg vil ikke at folk skal bryte loven fra 1987. Men jeg må innrømme at jeg selv fikk mange lusinger da jeg var barn.
Det skjedde da jeg sju år gammel og prøvde meg som frisør (klippet min lillesøsters lyse hår).
Jeg har også laget en imponerende gressbrann ikke langt fra bebyggelsen slik at brannvesenet kom. Jeg har dessuten prøvd å krysse havna i Vardø på et isflak.
Jeg fikk juling flere ganger, og jeg vet ikke om det var god oppdragelse, men siden i livet har jeg ikke fått lyst til å utvikle meg som pyroman, skamklippe noen eller krysse farlige havstrekninger i tvilsom farkost.
Les også: Med åpenbare muligheter for snarlig død
Jeg står i spenning og venter på reaksjonen på fuck you, ved heisen i Norefjell.
Jeg tror jeg i det minste hadde tatt ungen under armen og båret henne raskt bort til bilen. Det ville vært en ydmykende handling. Barnet kunne sikkert blitt traumatisert eller noe.
Jeg ville nok satt barnet inn i baksetet på bilen og bedt henne sitter der å tenke seg godt om. Hun kunne få sitte der en god stund. Jeg kunne jo tatt en kaffe på kafeen, så lenge. Men på den annen side var det 15 minusgrader. Man bør ikke la barn fryse.
Faren til jenta gjorde ingen av disse tingene. Mannen bare trakk på skuldrene og kjørte hjem. Jeg tror ikke han vet hva vet hva autoritære foreldre er.
Les mer fra Baard Fiksdal her