Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
«Strømprisen burde trumfe alle andre temaer i valgkampen», skrev jeg i Nettavisen 11. september, inspirert av Therese Sollien i Aftenposten som skrev «Hadde stortingsvalget foregått i januar 2022, ville alt ha dreid seg om strømprisen».
Strømprisen i Sør-Norge var 1,09 kroner/Kwt og på vei opp. Ser vi bort fra fjoråret, var avviket fra tidligere år i gang allerede i mai i år.
- Dette er en stor dag, sa statsminister Erna Solberg
Torsdag 27. mai ble Nordlink-kabelen offisielt åpnet. Den forbinder cirka åtte prosent av norsk kraftproduksjon til Europas mest dysfunksjonelle kraftmarked - det tyske.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
En digital åpningsseremoni med kansler Angela Merkel, statsminister Erna Solberg, olje- og energiminister Tina Bru og Statnett-sjef Hilde Tonne til stede ble sendt direkte på Statnetts nettsider.
Panegyrisk selvskryt ble servert som perler på en snor.
- Med tysk effektivitet og norsk pågangsmot kan vi altså utrette det aller meste, sa Erna Solberg.
- Utveksling av CO2-fri energi er av aller største betydning, svarte Merkel.
Om Solberg, Bru og Tonne skjønte hva Merkel mente med «utveksling» er uvisst, all den tid tysk kraftproduksjon var 10 prosent lavere enn ti år tidligere.
Merkel visste nok bedre, og at norsk kraftproduksjon hadde økt betydelig i samme tidsrom, og brukte derfor trolig ordet «utveksling», siden det klinger så bra.
For da hennes maktgrunnlag ble avhengig av Die Grünen ti år tidligere måtte hun ofre den tyske kjernekraften som siden er mer enn halvert.
Les også: Når ACER får skylda for strømprisene er det faktisk grunn til uro
Bakteppet som ble brukt var jordskjelvet og tsunamien i Japan, som hadde slått ut kjernekraftverket i Fukushima. Ingen brød seg om å vite at Japan befinner seg på en riftsone der jordskjelv og vulkanisme hører naturlig til, i motsetning til Tyskland.
Dermed ble avviklingen av den stabile kjernekraften inkludert i Tysklands «Energiewende» - som også inkluderer avviklingen av den stabile kullkraften.
Bortfallet av stabil basiskraft er bare delvis kompensert med dyr og ustabil vind- og solkraft, og Tyskland skrek etter import.
At norske skattebetalere og strømkunder hadde finansiert kabelen var genialt. Politikerne var blendet av tidligere Statnett-sjef Auke Lont som til stadighet sa at kabelen blir tilbakebetalt i løpet av et par år. Det var bare å putte på en femmer, så kom den. Ikke overraskende nok, får han jo rett i det, som om det har noen betydning i det store bildet.
Men trioen Solberg, Bru og Tonne nikket megetsigende og smilte slik man gjør i seremonier. Det var jo utvekslingsfest, med selveste Merkel som konferansier.
Solberg trakk paralleller til hvordan dansk vindkraft og norsk vannkraft hadde levd sammen i en slags symbiose, kanskje uten å tenke over at den historiske utveklingen med Danmark var basert på stabil dansk kullkraft som var halvert på knappe to år. Hun tenkte kanskje heller ikke over at Tyskland konsumerer 20 ganger mer kraft enn Danmark.
Les også: Statnett må tjene Norges interesser - ikke sine egne
Men før hun viklet seg videre inn i sin egen logikksvikt, slo hun til med nye fagre ord.
- Kabelen viser at Norge og Tyskland står sammen i vår tids store utfordring, omstilling til et lavutslippssamfunn. Nordlink vil lette Tysklands overgang til fornybar energi, postulerte hun.
Merkel gjorde noe så sjeldent som å smile fra øre til øre.
- I dag er en god dag for det tysk-norske samarbeidet, sa Merkel, og pustet kanskje lettet ut over at frykten for at arbeidsplasser kunne forsvinne fra Tyskland til Norge slapp taket.
Les også: Overbevist om høyere strømpriser framover: - Det er ikke tvil!
Men festen stoppet ikke der. Flere hadde noe på hjertet, og nå var det Tina Brus tur.
- Mellomlandsforbindelser bidrar til forsyningssikkerhet, og til å gjøre det lettere å redusere bruken av fossil energi, sa hun.
Replikken var som lest opp av at et manus, men om det gjaldt for Norge eller Tyskland var ikke så nøye på en utvekslingsfest.
- Den skal ikke minst legge til rette for den videre elektrifiseringen av Norge, la hun til.
Hvordan Norge blir mer elektrifisert av å sende kraft til Tyskland, og få tysk energipolitikk og kraftpriser tilbake i norske stikkontakter, vet bare Tina Bru.
Les også: Nettleien din øker kraftig - samtidig har staten 10-doblet utbyttet fra Statnett
18. juni var det duket for ny utvekslingsfest.
North Sea Link-kabelen ble åpnet. Også den forbinder cirka åtte prosent av norsk kraftproduksjon til Europas nest mest dysfunksjonelle kraftmarked - det britiske.
Da var det Statnett-sjef Hilde Tonne alene som sto for pomp og prakt. Glosene fra generalprøven i mai satt fortsatt som et skudd.
- I dag skriver vi historie. Jeg er veldig fornøyd med at vi i dag har sendt den aller første strømmen direkte mellom Norge og England, og jeg er stolt av en stor norsk ingeniørbragd, uttalte hun til E24.
Les også: Nå åpner den nye utenlandskabelen til England. De har ekstremt høye strømpriser
For de som følger med i elektrisitetsmarkedet var det heller ikke den siste strømmen fra Norge til England. Antall ampere som har kommet andre veien er lik null.
Tonnes nye arbeidsgiver, Statnett, der hennes tidligere sjef (i Telenor) Fredrik Baksaas er styreleder, opplyste: «Utvekslingen av kraft med Storbritannia bidrar til økt forsyningssikkerhet, og at Norge kan importere strøm til en rimeligere pris i perioder med stram kraftsituasjon i Norge».
Overfor en målløs presse som var stum av beundring, utdypet prosjektdirektør Thor Anders Nummedal, at når det blåser i England kan vi i Norge kjøpe rimelig kraft fra britene og la vannet ligge i magasinene våre.
Dessverre var tappingen av magasinene allerede i full gang siden forrige utvekslingsfest. Og det bebudede «villere og våtere» været som følge av «klimakrisen», som skulle være gunstig for både vind- og vannkraft, har uteblitt.
Alle politikerne har toet sine hender og kikket ned på skotuppene sine, og håpet det hele går over av seg selv.
Nå har de blitt bønnhørt og fått en tidlig julegave ved navn Omicron, så avisene har noe annet å bruke spaltene på.
Men virkeligheten går ikke over ettersom Tyskland stenger ned ytterligere tre kjernekraftverk i vinter.