Gå til sidens hovedinnhold

Den største trusselen er utenforskap

Vi som samfunn må faktisk gjøre noe med det PST anser som de største terrortruslene, skriver Tor Bernhard Slaathaug.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Denne uken la PST frem «Nasjonal trusselvurdering 2021». Vurderingen gir oss et innblikk i en del av samfunnet vi helst ikke vil høre mye om.

Truslene som kommer utenfra, er det lite vi som nasjon kan gjøre noe med. Derimot kan vi som samfunn faktisk gjøre noe med det PST anser som de største terrortruslene.

Økt polarisering og demokrati under press

Nasjonal trusselvurdering 2021 sier følgende: «ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes fortsatt å utgjøre de største terrortruslene mot Norge i 2021. Det vurderes som mulig at personer i disse miljøene vil forsøke å utføre et terrorangrep i Norge det kommende året.» og «økt polarisering vil kunne føre til voldelige sammenstøt også i 2021.»

Stortingspolitiker Westgaard-Halle (H) spør i en tweet etter fremleggelse av trusselvurderingen som følger: «Vil demokratiet fortsatt angripes fremover? PST om politisk aktive i 2021: «Den store mengden av sjikane, personlig uthenging og trusler mot enkeltpersoner, særlig på sosiale medier, vil vedvare.» Hvordan kan vi ta tak i dette? Hvordan kan vi dempe polarisering og hatretorikk?»

Les også: Arbeiderpartiets problem har et navn: Espen Barth Eide

Som generalsekretær i Stiftelsen Rettferd synes jeg dette er gode spørsmål. Jeg svarte: «Som jeg har sagt og skrevet mang en gang før; jobbe for at folk har det bra, kjempe mot urettferdighet og økte forskjeller, og lytte til de av oss som daglig møter enkeltpersoner som ikke føler seg inkludert i samfunnet vårt»

Stortingsrepresentanten «liket» svaret hun fikk.

Verdens beste land

Norge er kåret til verdens beste land å bo i 15 år på rad av FNs utviklingsprogram, som baserer seg på FNs levekårindeks. Men selv ikke her er alt rosenrødt.

La oss først gå statistisk til verks. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte mars 2020 en undersøkelse om livskvalitet i den norske befolkningen. I Norge svarer heldigvis de fleste at de er tilfredse med livet. 26 prosent av befolkningen oppgir at de har høy tilfredshet med livet (svarer 9 eller 10 på en skala fra 0 til 10), mens 22 prosent svarer at de har lav tilfredshet med livet (svarer mellom 0 og 5 på skalaen).

Etter stiftelsens mening er 22 prosent et for høyt antall i et land som skal være blant verdens desidert beste land å bo i. Personer som er arbeidsledige eller uføre og personer med helseutfordringer, er eksempler på grupper som er overrepresentert blant de som svarer at de er mindre tilfredse med livet.

I og med at undersøkelsen ble foretatt i mars, så frykter jeg dessverre at tallene har endret seg i langt større negativ grad som følge av koronasituasjonen. Dette vil tiden vise.

Les også: Derfor stiger aksjemarkedet mens folk mister jobben

Endringer etter pandemien

En indikator som kan si noe om dette, er registrerte selvmord i Norge i denne perioden. I mars, april og mai i 2020 tok færre nordmenn sitt eget liv. Det er sammenlignet med samme periode de fem årene før. Da var snittet 160 selvmord i de tre månedene til sammen.

I 2020 var antallet 140 i disse månedene. Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging (NSSF) har trukket frem en opplevelse av et sterkere fellesskap som mulig årsak til nedgangen i antall selvmord. Dette kan ha gjort at folk som kjenner seg utenfor, har opplevd mer sosial støtte. En annen årsak kan være at støttetiltak som Kirkens SOS og Mental Helse har fått økte ressurser.

Ønsker å bidra

Vi i Stiftelsen Rettferd har i denne perioden også forsøkt å bidra litt ekstra i denne ekstraordinære situasjonen vi er oppe i. Vi så tidlig at det ville komme et massivt trykk på Nav som følge av pandemien og hendelser i tilknytning til denne. Derfor opprettet vi et uavhengig lavterskeltilbud som vi har kalt Hjelp med Nav. Her får alle som har behov for bistand med Nav gratis hjelp fra et svært kompetent team.

Opplevelsen og erfaringen fra dette prosjektet etter 10 måneders drift, er at det er overraskende mange som regnes som såkalt ressurssterke som har tatt kontakt med oss i denne perioden. Videre har vi erfart at det er et for dårlig tilbud til enkeltpersoner som har vesentlige økonomiske utfordringer. På bakgrunn av dette har vi startet opp et nytt prosjekt som skal gi gratis gjelds- og økonomirådgivning.

Alt dette skyldes en helt spesiell situasjon. Men i lys av det vi alle lever i nå, mener jeg det var riktig å trekke frem disse eksemplene. Som en bruker sa det: «Den isolasjonen samfunnet føler på nå, føler mange uføretrygdede på hele tiden».

De utsatte

De utsatte i Norge i dag er ikke en enkelt gruppe. Det er mange forskjellige. Årsakene til at man kan defineres som utsatt i dagens Norge er mange.

Sårbar økonomi går igjen i de fleste. Å ha dårlig råd er med på å skape utenforskap - altså manglende sosiale koblinger i samfunnet. Når man ser på utsatte grupper i denne sammenhengen, så kan man fort ramse opp en rekke grupper som enten er i et utenforskap eller som står i fare for å falle ut.

Her finner man minstepensjonister, rusmisbrukere, personer med psykiske utfordringer, bostedsløse, enkeltpersoner som opplever ensomhet, fysisk og eller psykiske funksjonshemmede, enkelte innvandrere, volds- og overgrepsofre. Ja listen er lang. I Norge er det med andre ord en lang rekke utsatte mennesker som har ekstremt krevende livssituasjoner.

Les også: Jeg er hun som ikke orket mer

Fremtidens tapere

Å være utsatt i Norge innebærer som regel at man ikke har eller har et svært begrenset nettverk. Når vi i 2017 var med på å gi ut boken «Fremtidens tapere» kom dette klart frem.

«De uten nettverk er fremtidens tapere. Nettverk er viktigere enn penger», sa FAFO-leder Tone Fløtten. Leder for Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo Agneta Kjellen var enig: «I stedet for å samle inn julegaver, bør vi tilby mennesker som sliter vennskap og relasjoner." Min forgjenger og grunnlegger av stiftelsen, Tapergeneral Ola Ødegaard, har sagt det slik: «Det som preget de som kom til taperforeningen var at de ikke hadde noe nettverk.»

Uten nettverk vil folk generelt være mer sårbare, og de er alene om skjebnen og det som er og føles vondt. Manglende nettverk handler ikke nødvendigvis om ensomhet. Det handler om integrering og trygghet, og mer generelt - om livskvalitet.

Les flere saker fra Norsk debatt her

I år er det igjen Stortingsvalg. Før velgerne bestemmer seg er det valgkamp. Tiden hvor politikere og partiene skal gjøre seg lekre slik at velgerne skal velge nettopp stemmeseddelen med deres navn når velgeren står ved stemmeurnen i september.

Stortingskandidater som Westgaard-Halle har selv muligheten til å bidra til løsningen, og således være med på å dempe de truslene PST viser til i Nasjonal trusselvurdering 2021.

Reklame

Har vært utsolgt i 14 år: Nå er den endelig på lager igjen

Kommentarer til denne saken