Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg har ei jente som står på steget mellom barn og ungdom. Ei jente som vokser opp i et land hvor hun kan få være akkurat den hun er. Hadde hun vokst opp i en helt annen kultur, kunne hun allerede vært tvunget til å leve sammen med en eldre mann. Måttet dele seng og kanskje allerede fått barn. Bare tanken gjør vondt. Det er altfor enkelt å lukke øyne og ører og være glad for at det ikke skjer våre barn. Det er behagelig å fortsette i vår egen lykkeboble hvor menneskerettigheter tas som en selvfølge.
Barneekteskap er ikke noe fjernt. Barneekteskap inngås i Norge i dag, selv om det er forbudt. Rundt oss lever det jenter og damer som vet hvor forferdelig vondt barneekteskap faktisk er. Rundt oss vokser det opp barn som har et barn som mor.
Maryam Jamali (45) kom til Lom fra Iran i 2009 med sine fem barn. Da hun var 11 år ble hun gift, og året etter gravid. Etter at mannen døde, ble livet i Afghanistan enda tøffere enn før. Da fortvilelsen var som verst fikk Maryam hjelp. Hun fikk status som kvoteflyktning og ble sendt til et av verdens rikeste land.
Da GD-journalist Ingunn Aagedal Schinstad møter henne i Lillehammer, hvor hun også har oppdratt sine barn, bærer kvinnen tydelige preg av at livet har satt sine spor. Kroniske smerter i rygg og bekken og smerter i beina, er de fysiske tegnene på hva barneekteskap kan gjøre med en kropp.
Les også: Spørsmålene står i kø i Kongsberg
På innsiden må Maryam Jamali være bygget av stål. Å få barn som barn i et av verdens fattigste land, å flykte til et fremmed land og oppdra fem barn alene krever så stor styrke at det nesten er umulig å forstå.
45-åringen er uten tvil tøff. Jamali er den eneste kvinnen i hele landet som tør stå fram med navn som barnebrud i årets TV-aksjon. Jamali minner oss om det grusomme faktum at hvert tredje sekund blir ei jente giftet bort. Mange er enda yngre enn det Jamali var. Hvert tredje sekund tvinges ei jente til å miste kontrollen over sin kropp, sin barndom og sin framtid. Jenter mister muligheten til å gå på skole, de utsettes for vold og overgrep. Fanget i et tvangsekteskap det er vanskelig å komme ut av.
Selv for jenter som bor i Norge kan veien ut av ekteskapet være tøff å gå. For brytes et ekteskap kan det gå ut over familiens ære, økonomi og relasjoner. Jentene kan bli utsatt for trusler og vold. I verste fall drap. Når barnevernet går inn i slike saker er det mange hensyn å ta.
Det er naturlig å skulle hjelpe andre basert på våre egne oppfatninger om hva som er rett og galt. Å tre våre oppfatninger over hodet på andre fører derimot ikke alltid til suksess. Etnosentrisme kalles det, å vurdere andre samfunn eller kulturer ut ifra vårt eget ståsted. Vi kan ikke avskaffe barneekteskap uten å se skikken i sammenheng med andre diskriminerende samfunnsnormer og strukturer.
En pekefinger fra TV-aksjonen er ikke nok for å endre religiøse skikker og årelang kultur. Kunnskap og forståelse må ligge til grunn. Å forstå er ikke det samme som å akseptere. Så får vi nordmenn stole på at Plan etterlever sine ord og jobber for å endre skikken innenfra. Med å møte barn, unge og familier for å forebygge at færre kvinner får oppleve det samme som Maryam Jamali.
Når bøssebærerne ringer på døra i år får vi se på barna våre og tenke på at i løpet av den tiden det tar å putte penger på bøssa, har enda flere jenter mistet kontrollen over sin kropp og sitt liv.