Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
«Det er ikke så lett å være menneske som folk tror», heter det i et svensk ordtak. Det har nok mange følt på gjennom de siste 15 månedene.
De aller fleste avoss gjør så godt vi kan. Vi holder meteren, unngår ansamlinger av folk, inviterer ikke flere enn det som er tillatt og har alltid munnbindet innen rekkevidde. Men så glipper det for noen, bevisst eller ubevisst.
Les også: Hva skal vi egentlig med et koronasertifikat?
Langflate politikere
I tur og orden har kjente politikere lagt seg langflate, mens de har lovet bot og bedring. I oktober i fjor var det Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre som ble fotografert uten munnbind på trikken. Han hadde glemt det i den andre jakken, men holdt den pålagte meterens avstand. En annen passasjer sørget for at bildet havnet hos VG.
I mars i år var det partiets nestleder, Bjørnar Skjæran, som ble avslørt som en av flere festdeltaker på et nachspiel i en hotellsuite i på den tiden helt nedstengte Bodø.
Bare dager senere tok statsminister Erna Solberg oppmerksomheten. 60-årsfeiring på Geilo, med for mange samlet til middag, endte med et forelegg på 20.000 kroner for brudd på koronareglene.
«Der tok vi henne»
Nå er nok enkjent politiker under politietterforskning. 17. mai var den nylig avgåtte lederen for Frp, Siv Jensen, på familieselskap hjemme hos moren. De var tretten, derav to barn og fem vaksinerte. Men i Oslo gjelder andre regler enn i resten av landet. Der kan det ikke være flere enn ti, uansett om noen av gjestene er vaksinert, og dermed beskyttet.
Selvsagt beklager Jensen, og betaler boten, om hun får noen. Saken ble kjent fordi Jensens mor la ut et bilde av familieselskapet på sin Facebookprofil. Da så én eller flere av «vennene» sitt snitt til å tipse TV 2, og sende bildet til Dagbladet: Der tok vi henne, endelig!
Lensmannen og presten
Jeg har ikke noebehov for å for å forsvare eller unnskylde verken Støre, Skjæran, Solberg eller Jensen. Toppolitikere har et særskilt ansvar for å følge de strenge reglene alle må følge; selvsagt har de det.
Og like selvsagt kan vi andre forvente det samme av våre fremste tillitsvalgte. Det er med dem som med lensmannen. Han kan ikke kjøre i fylla. Presten kan ikke ha forhold på si’, statsforvalteren må følge de reglene det er hans jobb å påse at andre følger. Og så videre.
En gjeng sladrehanker
Likevel har jeg en snikende – men stadig sterkere - følelse av ubehag. Vi har sett det mange ganger i Avisa Nordland sin innringerspalte: folk som klager på andre folk.
Enten har noen gått for tett på Moloen, eller ei dame gikk inn i en butikk uten munnbind.
Les flere meninger fra Norsk debatt her
Er det dette pandemien har gjort oss til? En gjeng sladrehanker og nidkjære tystere som bruker enhver anledning til å anmelde naboen, og som syns de har gjort en stor samfunnsinnsats når de kan henge ut nok en politiker i samfunnets digitale gapestokk?
Som om koronareglene ikke er forvirrende, og kan misforstås, av alle.
For å tilpasse et kjent sitat fra Bibelen til vår tid: Den som aldri har brutt en koronaregel, kan kaste det første munnbindet.