Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg var en av dem som var kritisk til innretningen av NRKs debatt om Iran. En debatt om hijab i Iran, og hijab i Norge er verken relevant eller nyttig. Det vil heller ville bidra til saken de unge kjemper for i Iran.
Fredrik Solvang og Debattens redaksjonen, hadde nok et oppriktig ønske om å rette oppmerksomheten mot det som skjer i Iran, og samtidig gjøre hendelsene relevant for det norske publikum. Samtidig ser det ut til at de bommet nokså grovt på vinklingen, noe som også muligens demonstrerer hvor lite vi egentlig forstår av det som pågår i Iran.
Svært lite av det som skjer i den islamske republikken når oss. Ettersom vi ikke hører stort mye om situasjonen er vi nærmest uberørt av alle de kvinner og menn som har tatt til gatene. Deres slagord er fremmed for oss, deres visjoner fjerne.
Denne kampen burde være av større interesse for oss, uten at vi skal redusere den til en debatt om hijab, islamofobi og den slags.
Det er uomtvistelig at hijab har vært, og er en av den islamske republikkens største seiere. Normalisering av dette plagget som en identitetsmarkør har vært viktig og er fortsatt av stor betydning for islamistene i Teheran. Det er nok også derfor de har valgt å stramme tøylene.
Uten hijabpåbudet vil bunnen falle ut av den islamske republikkens og dens islamistiske verdenssyn. Uten en nasjonalstat som den øverste beskytter av hijaben, vil også én og annen hijabaktivist få litt mer å bryne seg på.
Mahmoud Farahmand
Mahmoud Farahmand er spaltist i Nettavisen og stortingsrepresentant for Høyre. Farahmand er født i Iran og kom til Norge i 1987. Han er utdannet fra Høyskolen i Telemark 2003 og fra Krigsskolen 2009. Han arbeidet i Forsvaret fra 2003 til 2012 og har blant annet arbeidet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og i Jernbaneverket (nå Bane Nor).
Iran har vært den største pådriveren for blant annet bruk av hijab i idrettsarrangementer, i offisielle møter, i sosiale sammenhenger.
Samtlige av den islamske republikkens såkalte kultursentre i Vesten promoterer dette plagget som en uatskillelig del av iransk kultur. Hadde Iran vært en uvesentlig aktør i regionen og i den islamske verden hadde disse fremstøtene også vært ubetydelig. Slik er det dessverre ikke.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Hijabbruk i Vesten har muligens en annen kontekst, men dens verdi for slike som styresmaktene i Teheran kan ikke undervurderes.
Selv om det overnevnte er interessant å skrive om er det ikke det mest vesentlige for det som skjer i Iran i dag.
Om man ønsker å ha en opplyst diskusjon om det som pågår bør man diskutere samfunnsendringene i Iran, hva regimets fall vil bety for regional stabilitet, for den globale energisituasjonen, for spredningen av statsautorisert terrorisme, for jødene, for ytringsfriheten og for så mye annet.
Overmoden for endring
Mye har skjedd i Iran siden den berømte revolusjonen i 1979 som førte til dagens styresett. Bosetningsmønstret, alderssammensetning, og utdanningsnivå har endret seg radikalt.
på 1970-tallet bodde under halvparten av befolkningen i byene. I dag bor omkring 75 prosent av befolkningen i urbanstrøk. Demografien har endret seg betydelig. Størsteparten av befolkningen er under 40 år. Av disse er omkring 47 prosent av befolkningen 15–40 år. I tillegg har utdanningsnivået økt. Særlig for kvinner. Og kvinner utgjør en betydelig andel av befolkningen.
Alle disse forholdene tilsier at Iran er overmoden for politiske endringer som man ikke klarer å fange opp i en debatt om at «hijab i Norge er bra og hijab i Iran er dårlig».
En slik debatt er rett og slett fordummende, og vil ikke i det minste bidra til på belyse dybden i situasjonen. Skal man dømme fra kommentarfeltet under Solvangs Instagram post så ville man vandre langt uti en debatt om islamofobi og andre forhold som er helt irrelevant for demonstrasjonene i Iran.
Fortjener mer enn som så
Det er nok riktig at hijabpåbudet og brutaliteten forbundet med håndhevelsen av denne absurditeten var det som startet denne bevegelsen, men kravene har endret seg siden.
Demonstrantene som har vært i gatene i over fem uker krever varige og irreversible endringer i det iranske samfunnet. Endringer som ikke er forenlig med den islamske republikkens islamistiske verdens anskuelse. Å innfri disse kravene vil bety enden på prestestyret.
Det finnes ingen vei utenom, og med regimets fall vil nok en og annen islamist få litt større utfordringer med å legitimere sitt verdenssyn.
Jeg tror vi alle ønsker å rette oppmerksomheten mot frihets- og demokratikampen som pågår i Iran. Det er en kamp vi alle bør slutte oss til.
Demonstrantene kjemper mot så mye mer enn hijabpåbudet og moralpolitiet. De kjemper for demokrati, ytringsfrihet, og reelle muligheter i egne liv.
Derfor er jeg fornøyd med at NRK ikke gjennomførte debatten. Iranere som risikerer livene sine fortjener mer enn som så.