Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg kan fortsatt kjenne den søte smaken av honning når jeg mimrer tilbake til da jeg som barn suttet på rødkløver jeg hadde plukket på vei hjem fra skolen. Jeg minnes også følelsen av å gå barbeint gjennom uklippet gress. For ikke å snakke om duften av tusenfryd. De jeg plukket i hagen til mormor, mens humlene surret på jakt etter pollen.
Men disse barndomsminnene representerer noe langt viktigere enn nostalgi.
I takt med økt bruk av sprøytemidler, tap av leveområder, klimaendringer, robotgressklippere og introduksjonen av fremmede og eksotiske blomsterarter har det blitt stadig færre av de livsviktige pollinatorene, som humler og andre villbier, sommerfugler og blomsterfluer.
Det er dårlig nytt for oss mennesker.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Nøkkelrolle i økosystemet
I Norge er 30 prosent av villbiene og 22 prosent av sommerfuglene oppført på rødlista for truede arter.
Det betyr at mange av disse artene står i fare for å dø ut.
Pollinatorene har en nøkkelrolle i økosystemet som holder oss mennesker i live. Det er blant annet de som sørger for at vi får epler på epletreet, bær på ripsbuskene og grønnsaker i kjøkkenhagen.
Så mye som tre fjerdedeler av alle typer mat som dyrkes i verden avhenger i noen grad av pollinatorer. Så når pollinatorene forsvinner, går det hardt ut over livsgrunnlaget vårt.
Enkle grep
Heldigvis kan du og jeg med enkle grep bidra til å bevare naturmangfoldet, og redde de små superheltene som er vi er så avhengig av.
Bare ved å unngå å klippe gresset gjør du en solid innsats for naturen. Samtidig får du mer tid som du kan bruke på å gjøre andre ting du heller vil.
Men det er også andre grep vi kan ta for å bidra til å redde naturens superhelter.
Enkle grep som gjør hagen eller balkongen din litt villere legger et godt grunnlag for at pollinatorene får bedre levekår, og sjansen for at de overleverer blir dermed større.
Slik gjør du hagen din villere
1. La det gro
Det er lite naturmangfold i en striglet plen. Det er ingen blomster, ingen gjemmesteder og ingen plass til de små dyrene. Når du lar plenen stå uklipt er du med på å gjøre jorda litt villere, og det vil snart komme massevis av hvitkløver, løvetann, svever, veronika, engkarse og andre planter som vil tiltrekke seg insekter, som for eksempel humler og andre villbier, sommerfugler og blomsterfluer.
Slik gjør du det: La en del av plenen, eller hele hagen din for den del, stå uberørt. La gresset gro. Ikke gjødsle. Så blomsterfrø eller plant ut småplanter av stedegne plantearter. Fjern gjerne flekker av torv for å eksponere jord, slik at frøene har et godt sted å spire og småplantene lettere slår rot. Tråkk gjerne stier gjennom det høye gresset og de ville blomstene, slik at du kan nyte den ville hagen din på nært hold.
2. Ta vare på hageavfallet
Dersom du først klipper gresset, har du gjerne en haug med løst gress til disposisjon. I stedet for å kjøre det på gjenvinningsstasjonen, kan det gjøre nytten i hagen. En haug med nyklippet gress vil etter hvert generere varme, og dette vil kunne tiltrekke seg vekselvarme dyr som gjemmer seg i det varme gresset i midten av haugen.
Slik gjør du det: Når du har klippet gresset, rak det sammen og legg det i en haug. Slå ned en høy stolpe i midten og bygg opp gresshaugen rundt den. Start med ytterkanten og trykk den godt sammen. Når kanten er «fast» kan du bygge stabelen veldig høy og smal. Neste gang du klipper gress er det bare til å fylle på mer.
3. Bygg opp en jordhaug
På en slett plen er det ikke mange muligheter for de små dyrene å finne hvile- og gjemmesteder. Ved å lage strukturer på plenen i form av jordhauger, kan du skape tørre og varme områder. Er det i tillegg steiner i jordhaugen, vil den varmes opp ytterligere. En jordhaug skaper et tørt mikroklima og mange tørketolerante urter og stauder kan vokse her. I tillegg kan du selv nyte synet og den gode duften av blomstene.
Slik gjør du det: Lag en sirkel med en snor, for eksempel to meter i diameter. Fyll på med jord til en pyramideformet haug, opp mot én meter på det høyeste (det tilsvarer 1 m³ jord). Plasser eventuelt noen steiner på toppen og grav dem halvveis ned i jorda. Så eller plant eventuelt noen ville, stedegne urter og stauder. For eksempel timian, bergmynte (oregano), tiriltunge, smørbukk, m.m.
4. Lag et vannhull
Alle har behov for vann, og et vannhull er et av de elementene som tiltrekker seg liv med det samme. Det kommer fort dyr for å drikke, og i et permanent vannhull vil det også fort flytte inn vannlevende arter.
Slik gjør du det: Grav et stort hull og legg baljen nedi. Forsikre deg om at baljen ligger vannrett. Fyll jord rundt baljen helt opp til kanten. Legg store steiner, mursteiner eller gamle fliser nedi baljen slik at de danner en trapp opp til kanten. Trappen må gjerne stikke opp av vannet. Trappa er viktig, slik at smådyr som padder og salamandere kommer seg opp av vannet igjen. Sett noen vannplanter i baljen. Det kan for eksempel være nøkkeroser, gul sverdlilje eller brudelys. Ha gjerne litt grus i bunnen. Fyll opp baljen med vann – gjerne regnvann. Vannhullet ditt bør helst ligge på en solrik plass med trekk fra vestavinden, slik at vannet blir tilført oksygen.
5. Gi villbier et hjem
Villbier vil elske å sjekke inn på et hotell i hagen (eller balkongen) din – og du vil få gleden av villbier som slett ikke stikker slik som honningbiene gjør. Du kan enten kjøpe et biehotell, eller lage et selv. Villbiene mangler steder å legge eggene sine fordi det er for få døde trær med de naturlige billehullene som de vanligvis bruker.
Slik gjør du det: Bor mange hull i treklossen med ulike diameter. Hullene skal være minimum 15 cm dype. Puss hullene med sandpapir slik at inngangene ikke har fliser som kan skade biene. Plasser det nye biehotellet på et sted med sol, gjerne morgensol, i le for regn og gjerne en til to meter over bakken. Len deg tilbake og vent på at gjestene skal flytte inn. Når de flytter inn, vil du se at hullene er «murt igjen» da de blir fylt med egg.
Slik gjør du balkongen din villere
1. Skap leveområder i høyden
Når det er trangt, er det lurt å boltre seg i høyden. Her er klatreplanter en veldig god idé.
Slik gjør du det: Mål og sag trepinner i en lengde og bredde som passer på balkongen din. Bind dem sammen som en stige med ståltråd. Plant en klatreplante ved foten av espalieret ditt.
2. Dyrk en krydderurtehage på balkongen
Urter er en snarvei til flere bier og andre nektar- og pollenelskende insekter på balkongen. Når urtene blomstrer, tiltrekker de seg mye liv. Insekter elsker blomster fra krydderurter. Det er både pollen og nektar i blomstene. Kanskje tiltrekkes de av de essensielle oljene som dufter på lang avstand.
Slik gjør du det: Plasser en pall et sted hvor den ikke står i veien (for den er tung å flytte) og fôr den med fiberduk. Fyll helt opp med jord. Regn med at jorda synker sammen cirka 20 prosent. Plant krydderurter, gjerne mange forskjellige sorter: Timian, mynte, rosmarin, merian, salvie, sitronmelisse, estragon, basilikum, isop, oregano og mange flere. Vann jevnlig, spesielt i varme perioder.
3. Sørg for vann
Dyrene som flyr opp til balkongen din vil være glad for en slurk med vann å drikke. Med vann på balkongen skaper du liv for insekter og fugler. Har du plass til en stor balje er det fint. Da kan du skape et frodig sted med vannplanter og -blomster. Men bare en tallerken med vann vil gi insekter mulighet for å slukke tørsten.
Slik gjør du det: Gjør vann tilgjengelig på balkongen din. Sørg for at fugler og insekter kan sitte på kanten eller i fatet uten fare for å falle nedi og drukne. Legg for eksempel en trebit, stein eller vannplanter ned i karet/fatet.
4. Lag en frukt- og bærplantasje
Frukttrær og bærbusker er planter dyrelivet setter stor pris på, og du kan få dem i varianter som enkelt kan stå på balkongen.
Slik gjør du det: Plant et bærtre og plasser det på et sted hvor det er så mye sol og så mye le som mulig. Et søyleepletre fyller kun rundt ¼ m² på gulvet, men kan bli 3–4 meter høyt (det kan beskjæres i høyden). Dersom du har plass, plasser gjerne to til tre trær ved siden av hverandre.
5. Åpne en juice- og vinbar
På sensommeren må mange insekter «tanke opp», enten fordi de skal fly sørover eller fordi de må bygge opp et fettlag å overvintre på. Ute i naturen er det frukt og bær overalt på sensommeren, men i byene er det ikke så mange frukttrær og bærbusker, men vi kan hjelpe dem litt på veien med dette enkle grepet.
Slik gjør du det: Varm en liter billig eller gammel rødvin. Bland i en kilo sukker. Legg hyssingen i bløt i vin- og sukkerblandingen og la den ligge i 24 timer. Heng opp hyssingen, så de er tilgjengelig for insekter om kvelden og se om noen dukker opp. Alternativt kan du også legge halvråtten frukt i en skål og sette det ut på balkongen til insektene. Most banan er veldig effektivt.