Et spørsmål mange nå stiller seg er hvorfor aksjekursene kan stige så mye samtidig som pandemien fortsetter å skape store problemer i økonomien.

Globale aksjer har steget over 80 prosent siden bunnen i mars 2020, og dette i en periode med resesjon, høy arbeidsledighet og eksistensielle utfordringer for mange virksomheter. Tenk bare på reiselivsnæringen, turisme, uteliv, kultur og idrett.

Les også: Tenk nytt om statlig eierskap

I Norge er arbeidsledighetsraten fra Nav nå 4,4 prosent – godt over de rundt to prosentene før pandemien brøt ut, og i USA er rundt ti millioner arbeidsplasser fortsatt borte som følge av den økonomiske krisen. Likevel er det feststemning som aldri før i finansmarkedene, med snakk om bobler og ellevill spekulasjon som om det var mot slutten av 1920-tallet.

Et annet eksempel er de børsnoterte selskapenes inntjening, der tallene for fjerde kvartal i USA så langt ligger an til å vise fem prosent positiv inntjeningsvekst fra fjerde kvartal 2019 til fjerde kvartal 2020 - en periode der amerikansk BNP falt 2,5 prosent og ledighetsraten steg fra 3,5 til 6,8 prosent. Hva kan denne enorme forskjellen skyldes? For folk flest henger jo økonomien og utviklingen i aksjemarkedene sammen?

Les også: Ekstreme aksjekurser gir finanskaos: - De er en liten mafia som girer dette opp

Det er dessverre en feiloppfatning at økonomisk vekst og aksjekurser henger så tett sammen. Faktisk er det vanskelig å finne noen som helst sammenheng mellom BNP-vekst og børsutvikling innenfor et gitt kalenderår i det hele tatt. Korrelasjonen mellom årlig endring i nominell vekst i brutto nasjonalprodukt og S&P 500 i perioden 1930 til 2019 var 0,11 – en tilnærmet helt vilkårlig sammenheng.

Det er flere avgjørende drivere og forklaringer:

Fokus på fremtiden

Den mest åpenbare forklaringen er at investorene er framoverskuende og fokuserer mer på hva som kan komme rundt neste sving, enn hva som er åpenbart på veien rett foran. Med andre ord er det vi ser i økonomien nå, allerede gammelt nytt for investorene som heller er fokusert på hvordan ting vil bli, enn hvordan de er.

Historisk etterspørsel

Denne økonomiske krisen har vært annerledes enn de foregående, ved at støtteordningene fra politikere og sentralbanker har vært så omfattende at mange bedrifter og privatpersoner nå har mer penger enn før krisen.

Spareratene som andel av inntekt er unormalt høy både i Norge, Europa og USA. Kombinert med at mange har hjemmekontor, ekstra tid foran skjermen, enkel tilgang til markedsinformasjon, nullrente på banken og ikke minst historier om høy avkastning som frister, har dette utløst en historisk høy interesse og etterspørsel etter aksjer.

Les også: Nye tall: Slår alarm om trygdebombe

Pandemi-sikre aksjer

Kursoppgangen i stor grad vært drevet av «pandemi-sikre» aksjer i teknologisektoren generelt, og «stay at home»-selskaper spesielt. Enten vi ser på Microsoft, Apple, Facebook, Google eller Amazon er de alle virksomheter som kan tjene bra med penger uavhengig av om pandemien herjer eller ikke.

De 5 største aksjene i USA utgjør nesten en fjerdedel av markedsverdien i S&P 500-indeksen – den høyeste markedskonsentrasjonen noensinne.

Teknologisektoren stiger, flyselskaper stuper

Børsindeksene vi følger med på er stort sett vektet ut i fra markedsverdi, noe som betyr at det er de største og gjerne mest solide selskapene som drar lasset for hele indeksen. Dette betyr at når det globalt er store teknologi-giganter som dominerer, skjuler børsutviklingen en langt dårligere situasjon for mange mindre selskaper i mer økonomisk utsatte bransjer.

Eksempelvis har teknologisektoren globalt steget rundt 40 prosent siste tolv måneder, mens flyselskapene er ned over tretti prosent og energisektoren ned 22 prosent. Likevel er MSCI World AC-indeksen for globale aksjer samlet sett opp over tjue prosent ettersom teknologi utgjør 22 prosent av indeksen, mens energi utgjør bare tre prosent.

Teknologi- og digitalt baserte børsnoterte selskaper utgjør rundt 40 prosent av markedsverdien av S&P 500 og står for rundt 35 prosent av inntjeningen i indeksen. Den realøkonomiske verdiskapningen fra slike virksomheter antas likevel å utgjøre mindre enn 10 prosent av BNP.

Økonomien er ikke avgjørende for aksjemarkedet

Det er som er viktig for økonomien er heller ikke nødvendigvis det som er avgjørende for aksjemarkedet. Mens amerikansk økonomi og de fleste vestlige økonomier i hovedsak er forbruksorienterte (privat forbruk utgjør 69 prosent av BNP i USA), er sektorsammensetningen i S&P 500 mer dreid mot pengebruken i næringslivet. Mens amerikansk økonomi i hovedsak drives av servicenæringene (69 prosent), og i mindre grad mot varehandel (19 prosent), er 50 prosent av S&P 500 eksponert mot varehandel og «kun» 50 prosent mot tjenesteytende næringer.

Dermed har også de mest utsatte sektorene under pandemien fått relativt større negative effekter på sysselsetting og økonomien, enn på omsetning og inntjening i aksjemarkedet.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Ikke avhengig av mange ansatte

Dagens store selskaper er langt mindre avhengige av mange ansatte enn før. Mens de to mest verdifulle selskapene i USA i 1962, AT&T og GM, til sammen hadde 1,2 millioner ansatte, hadde de to største selskapene i 2019, Microsoft og Apple, kun 280.000 ansatte.

Dette forklarer hvorfor mange børsnoterte selskaper kan gjøre det bra, selv om arbeidsledigheten stiger eller er unormalt høy.

Betyr lite for de som har lite fra før

En siste faktor som påvirker ikke bare økonomiens betydning for aksjemarkedet, men i større grad aksjemarkedets påvirkning på økonomien, er det faktum at kun 53 prosent av amerikanske husholdninger har investeringer i aksjer eller aksjefond. De 10 prosent rikeste eier 84 prosent av alle aksjeverdier i husholdningenes eie, mens de 1 prosent rikeste eier 40 prosent.

Dermed får kursoppgangen i aksjemarkedet en svært begrenset realøkonomisk betydning for de som har lite fra før, mens den gjør de som er rike fra før enda mer velholdne.

Globalt har de 41 rikeste privatpersonene nå omtrent samme samlede formue som den «minst rike» halvdelen av jordens befolkning.