Gå til sidens hovedinnhold

Derfor tar NHO feil

Vi stiller oss spørrende til NHOs lave ambisjonsnivå for hvor mye havvind som skal bygges ut.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Utviklingen av havvind som norsk eksportnæring må bygge på kloke nasjonale beslutninger. Stabile rammevilkår og aktørmangfold har stått sentralt i norsk næringspolitikk i et halvt århundre. Det må ligge til grunn når veikartet for havvind skal tegnes opp.

NHOs nylig fremlagte strategi peker dessverre i en annen retning.

Vi må bygge på erfaringer

NHO har kommet med et omfattende innspill til regjeringen. Bak står oljeinteresser som Aker, Equinor og Norsk olje og gass, som vil at havvind skal komme inn under oljeskatteregimet, slik at staten og fellesskapet tar minst 78 prosent av regningen.

En slik strategi er samfunnsøkonomisk lite lønnsomt, gir lav verdiskapning for Norge og fremmer heller ikke de viktigste prosjektene.

Les også: Brasils hovedstad stenger i to uker

Utviklingen av havvind som norsk eksportnæring må bygge på erfaringen vi har tilegnet oss som en av Europas ledene energinasjoner. Vi gjorde det rette da vi fant olje og det ble industrivekst, verdiskapning og en velsignelse for vår velstand. De kloke politiske beslutningene ble videreført da Oljefondet (SPU) ble opprettet og handlingsregelen vedtatt.

Ved utvikling av havvind, kan vi trekke en parallell til utviklingen av norsk gasseksport.

På åttitallet tilpasset staten seg datidens markedsendringer med en ny politikk. I Troll-forhandlingene fikk norske gasselgere gjennomslag for at leveranser kunne skje fra en rekke felt under Troll-kontraktene.

Slik ble det lønnsomt for felt med mindre gassmengder å bygge ut og selge gassen under større kontrakter. Resultatet ble et stort antall produksjonsenheter, integrert gassinfrastruktur og høy verdiskaping. Dette viser hvor avgjørende riktige politiske beslutninger er.

På samme måte trenger vi et stort antall havvindparker på norsk sokkel, knyttet sammen i et nettverk. Økt overføringskapasitet vil legge til rette for at den regulerbare vannkraften i større grad kan levere balansekraft på kontinentet, noe som blir stadig viktigere og mer verdifullt.

Norge kan bli en stabil og sentral leverandør av fornybar energi til den europeiske omstillingen.

En slik politisk visjon vil gi et bidrag til dekarbonisering av Europa og betydelige eksportinntekter til Norge.

Krever et godt rammeverk

For å lykkes trenger vi en stor og mangfoldig norsk leverandørindustri.

Dette krever en nasjonal strategi som gir rammer og føringer for enkeltprosjekter- og beslutninger, økonomiske støtteordninger i en tidlig fase, et tydelig mål for den langsiktige utviklingen og ikke minst et regulatorisk rammeverk som sikrer likebehandling, diversitet og teknologiutvikling.

En jevn tilgang over tid på nye arealer kan gi dagens leverandørindustri forutsigbarhet og dermed incentiv til å tilpasse sin produksjon til et nytt hjemmemarked.

Les også: Å nekte Oslo flere vaksiner enn nærmest smittefrie småkommuner begynner å bli politisk og menneskelig uholdbart

Det som derimot synes å være styrende for NHOs forslag, er et ønske om å elektrifisere oljeinstallasjoner. Men om petroleumsvirksomhet uansett skal ha kraft fra land for å sikre driftsregularitet er det vanskelig å forstå den samfunnsmessige lønnsomheten i å koble havvindanlegg til oljeplattformer.

Havvind bør kun benyttes om det er kostnadseffektivt. Det vil si at tildeling av områder må skje i konkurranse med løsninger som også er rettet mot kraftsystem på land. Det beste prosjektet skal realiseres uavhengig av hvor strømmen går.

NHOs forslag vil gjennom statlig subsidiering av rettighetshavere i petroleumslisensene være konkurransevridende og redusere mulighetene for å utvikle løsninger rettet mot det norske kraftsystemet tidlig. Og det er jo nettopp der det desidert største markedspotensialet ligger.

Lave ambisjoner fra NHO

Vi stiller oss også spørrende til NHOs lave ambisjonsnivå for hvor mye havvind som skal bygges ut. Forslaget om å sette et mål om å bygge 500 MW flytende havvind på Utsira frem mot 2030, vitner det om at andre hensyn enn fremtidens kraftbehov spiller inn.

Tvert imot synes NHO å være preget av indremedisinske hensyn og har forhandlet ned egne ambisjoner for å unngå motstand internt i NHO-familien fra kraftbransjen på land.

Les mer fra Norsk debatt her

Igjen kan Norge nyte godt av naturressursene. Denne gangen den sterke vinden som blåser gjennom havområdene og langs vår kyst.

Om vi klarer å bygge videre på vår ledene offshorekompetanse, kan vi få et nytt offshore-industrieventyr i Norge. Nå skal norske myndigheter lage veikartet for utviklingen av havvind. Det må gjøres riktig fra starten av.

Vi mener NHOs innspill bryter med landets historisk kloke nasjonale strategier på energifeltet.