Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
All honnør til Fredrik Solvang for at han gyver løs på vanskelige spørsmål, uke etter uke! Sending for sending, gjør Debatten Norge litt klokere. Programmet torsdag kveld fortalte mye interessant. Ikke minst om (galskapen i) elektrifisering av sokkelen med strøm fra land.
Samtidig bidro programmet, dessverre med hjelp fra regjeringen, til å avspore diskusjonen om norsk havvindindustri. Den handler om mye mer enn strømprisene.
Les også: Grillet Støre om strømprisene: - Du hører vel selv at du snakker deg vekk!
Først og fremst om leverandørindustrien
Dette handler om leverandørindustrien, først og fremst. De som lager ting. I dag bygger de oljeplattformer og andre offshore-ting for olje og gass. Dette går ut på dato.
Da taper vi også store eksportinntekter, sterke industrisamfunn og enormt verdifull kompetanse. Hvis ikke verftene får noe annet og grønnere å gjøre. Havvind er en slik mulighet. En enorm, global vekstnæring.
Når det gjelder energi er Norge et unntak, med all vår vannkraft. Havvind til én krone per kwh er ikke noe veldig relevant produkt for oss.
I store deler av verden vil havvind være en riktig og nødvendig løsning. Og prisen på én krone kommer til å gå ned, ned og atter ned etter hvert som den industrielle læringen går sin gang og vindparker produseres mer og mer effektivt. Prisen på energi fra solceller er redusert med over 99 prosent de siste 45 årene!
Satsingen på en norsk havvindnæring handler ikke primært om å lage ny strøm til Norge, men å utvikle en leverandørindustri som kan lykkes i verdensmarkedet. Slik norsk industri har lykkes innen skipsbygging, offshore og subsea.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Dette er poenget
Poenget med alt dette er eksport, noe et land må ha for å bedrive import (og det må Norge), samt teknologisk utvikling og innovasjon. Den foregår i stor grad i avanserte næringer. Og disse offshorebedriftene er akkurat slike avanserte og verdensledende næringer.
Poenget er ikke å lage billig strøm for norske forhold. Det gjør ikke flytende havvind. Poenget er at norsk offshorenæring kan bidra til å få ned utslippene globalt på en måte som skaper bærekraftige industrijobber lokalt. Dette gjør vi gjennom å bli verdensledende innen havvindteknologi for eksport.
Skal bedriftene komme dit, må de også ha et norsk hjemmemarked for å utvikle gode nok løsninger og bli effektive nok til å vinne fram i verdensmarkedet. Dette markedet må i noen grad være subsidiert.
Dette gjør staten av industristrategiske grunner. Vi taper mer på å la være enn vi taper på å bruke noen subsidier (i en overgangsfase). Alle andre land gjør det samme. Selv om det bryter med visse økonomers skrivebordsteorier om «markedet».
Men: Vi kan ikke ha noe av at skattebetalerne tar hele risikoen, og så stikker Røkke av med gevinsten.
Samtidig som investeringsstaten bidrar med milliarder for å gjøre denne industrien mulig, må fordelingsstaten derfor sørge for en rettferdig fordeling av gevinsten. Arbeidsplasser skal til Norge. Staten må utøve eiermakt. Det skal tas hensyn til miljø og fiskerier. Det skal være trygge arbeidsvilkår.
Her kan du lese flere kommentarer fra Magnus E. Marsdal
Hva Norge skal leve av etter oljen
Fellesskapets innsats for næringsutvikling skal bidra til å nå fellesskapets mål!
Akkurat slik det ble gjort med det norske petroleumsregimet på 1970-tallet. Investeringsstaten og fordelingsstaten må jobbe i tospann, hvis det grønne industriskiftet skal bidra til å bygge et godt samfunn for vanlige folk, ikke bare «grønn» profitt for investorene.
Dette handler om hva Norge skal leve av etter olje og gass. Som et lite oljeland på randen av det grønne skiftet har vi ikke råd til at denne store diskusjonen blir forflatet til en diskusjon om «strømprisen».
De grønne industritogene forlater perrongen nå. Om noen år, har andre lands virksomheter tatt de nisjene som norsk industri kan fylle. Derfor haster det å bygge ut en passe mengde havvind i Norge. Den kan gjerne sende strøm til andre land. Men den må bygges uten nye utenlandsforbindelser.
Les også: Havvind er seddelpressen som blir gjort til et pengesluk for skattebetalerne
Ikke fordi Norge «trenger all havvinden selv»
Nye forbindelser (såkalte hybridkabler) vil øke utvekslingskapasiteten mellom fastlandet og land med mye høyere energipris. Jo større kapasitet for utveksling, jo mer identisk vil våre børsbaserte og EU-regulerte strømpriser i Sør-Norge bli med prisene i England og Tyskland.
Dette dreper den kraftforedlende industrien, som er et av beina Norge må gå på gjennom det grønne industriskiftet. Det tapet er mye større, i bred samfunnsøkonomisk forstand, enn den isolerte gevinsten kraftselskapene får ved å drive strømprisene til himmels.
Vi som støtter norsk industri sier altså ikke nei til hybridkabler fordi Norge «trenger all havvinden selv».
For Norge kommer ikke til å trenge all den energien. Vi sier nei fordi det er galskap å øke utvekslingskapasiteten ytterligere. Dette klarte heller ikke Debatten å få godt nok fram, dessverre.