Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
«Jeg angrer ingenting», sa Gopal Godse da jeg møtte ham for mange år siden.
Godse ble i 1949 dømt for medvirkning til drapet på Mahatma Gandhi. Indias store åndshøvding fikk tre kuler i brystet og døde 30. januar året før, bare noen måneder etter at landet ble fritt.
Denne uken markeres 75-årsjubileet for Gandhis død over hele India med bønn og vakre taler. Men Gandhi har også sine skarpe kritikere, akkurat som i gamle dager.
Da jeg møtte Godse i hans leilighet i byen Pune i 1998, hadde han fylt 77 år. Lite ved ham minnet om den stramme mannen som en gang sto for retten i New Delhi. Håret var hvitt, kroppen mager og skrittene ustøe. Men talegavene var det ingenting i veien med.
«Hvorfor skulle jeg angre? Vi gjorde landet en stor tjeneste og tok ikke så mye som en rupi i betaling. India står i stor takknemlighetsgjeld til oss!»
Godse løftet armene og blikket som om han ville motta Himmelens velsignelse.
Planen om å drepe Gandhi ble klekket ut av et fåtall personer. Alle tilhørte RSS, en ytterliggående hindunasjonalistisk organisasjon. Hovedmannen var Gopal Godses ti år eldre bror Nathuram. I startfasen sensommeren 1947 var Nathuram Godse og vennen Narayan Apte alene om sine overveielser, men utover høsten ble flere pålitelige trosfeller innviet i planene, blant dem Gopal. Han var ikke sen om å svare ja da han ble spurt om han ville være med.
Men hvorfor ville de ta livet av Indias mest fredsommelige mann?
Tre skarpe skudd
«Fordi han var svak», svarte Gopal Godse og stirret meg i øynene. «Svak overfor muslimene. Påfallende mange av hans beste venner var muslimer. Han overnattet til og med hos dem på reisene sine rundt om i landet!»
Samtidig med at India fikk sin frihet i 1947, ble landets muslimskdominerte vestlige del utskilt som eget land, Pakistan. Gandhi var i utgangspunktet motstander av delingen, men da den først var et faktum, var han opptatt av at Pakistan måtte få sin del av det felles-indiske boet. Blant annet en startkapital på 550 millioner rupier som partene alt var blitt enige om. Da regjeringen drøyde med å utbetale pengene, gikk Gandhi til sultestreik.
Les også: India kan bli verdens nye fabrikk
Tre dager senere ga regjeringen etter. Hindufanatikerne ga Gandhi skylden, og brødrene Godse ble om mulig enda mer overbevist om at «forræderen» måtte ryddes av veien. Dermed reiste de den lange veien til New Delhi, hvor Gandhi holdt sine bønnemøter hver dag klokka 17 foran Birla House. Den 19. januar var konspiratørene på plass. I Gopal Godses lille veske lå en pistol, andre bar på både pistoler og granater.
«Vi hadde bestemt oss for å slå til under bønnemøtet neste dag. Men det meste gikk galt, og i stedet for å drepe Gandhi, måtte vi flykte fra åstedet for ikke å bli avslørt.»
«Hvem av dere skulle drepe ham?»
«Vi opererte med flere muligheter. Gikk det ikke for den ene, regnet vi med at det ville gå for den andre.»
Men ingenting skjedde det dagen. Banden klarte i stedet å pådra seg uønsket oppmerksomhet på grunn av sine urolige bevegelser og valgte å stikke av. Men den 30. januar var de på plass igjen. I mellomtiden hadde Gopal Godse reist hjem til Pune for å ta seg av kone og barn. Dessuten hadde han brukt opp sin ukelange permisjon fra jobben.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Litt etter klokka 17 kom Gandhi til Birla House for å lede ettermiddagsbønnen. Flere hundre mennesker sto langs den smale stien som endte ved en plattform foran bygningen. Noen hilste ham ved å knele og løfte hendene.
Så falt skuddene. Tre skarpe skudd rett i brystet. «He Ram – Å Gud», sa Gandhi og segnet om. I neste øyeblikk var han død.
Sammenstøt og blodige feider
«Hva er lykke?» spurte Gopal Godse. «Det er å slå på radioen og høre nyhetsopplesere fortelle at Gandhi er blitt drept. Det er lykke. Nå har jeg vært en stolt og lykkelig mann i femti år. Selv mens jeg satt i fengsel fra 1950 til 1967, var jeg lykkelig. Og hvis du spør om jeg ville ha gjort det samme én gang til, svarer jeg ja.»
Rettssaken som fulgte, endte med at Nathuram Godse og Narayan Apte ble dømt til døden og henrettet. Fire andre, blant dem Gopal Godse, fikk livsvarig fengsel. For Godses del ble dommen senere redusert til sytten år bak murene. «Jeg led ingen overlast, for jeg hadde min tro og min hellige overbevisning. Skriv at jeg er en lykkelig mann!»
Gopal Godse døde i 2005. Men RSS, organisasjonen han tilhørte, er fremdeles lys levende. Rashtriya Swayamsevek Sangh betyr «Den nasjonale frivillige organisasjon». Den har et halvmilitært preg og sies å telle rundt seks millioner medlemmer.
Målet er å forsvare «hinduistiske verdier» og fremme hinduenes sak på bekostning av det muslimske mindretallet.
RSS’ aggressive atferd har i årevis utløst sammenstøt og blodige feider mellom hinduer og muslimer. Organisasjonen har også en tydelig brodd mot kristne indere.
Rundt åtti prosent av innbyggerne i India er hinduer, mens muslimene utgjør femten prosent.
«Hvis vi sitter stille og unnlater å handle, vil India en dag bli fylt opp av muslimer. Vi må ikke la det skje!», sa Gopal Godse og banket i bordet.
Men ingenting tyder på at det skal skje.
Les også: Koran-brenner Rasmus Paludan leker med ilden
Deres andel av befolkningen er stort sett den samme som før, og de føler seg stadig mer overkjørt av hindunasjonalistene. Likevel er både RSS og regjeringspartiet BJP (Indias folkeparti) travelt opptatt med å fremme en hinduistisk dagsorden. Mange anklager de to organisasjonene for å opptre som politiske tvillinger. Det bør også nevnes at statsminister Narendra Modi har en fortid som aktivt medlem av RSS.
Evig konflikt
Da det selvstendige India ble født i 1947, var frigjøringsledere som Mahatma Gandhi og Jawaharlal Nehru fast bestemt på at landet måtte bli sekulært – og slik ble det. India som stat skulle ikke ha noen religiøs tilknytning, og alle religioner skulle likebehandles. Så lenge Kongresspartiet styrte, var dette selvsagt.
Men med BJP ved makten flyttes grensene dag for dag. Det har fått mange til å reagere, og frontene virker steilere enn på lenge.
Derfor blåser det friskt rundt Gandhi 75 år etter at han segnet om. Denne uken vil tusener av hans tilhengere finne veien til Raj Ghat i Delhi, hvor han ble kremert. Her brenner en evig flamme til fredsapostelens pris. Andre vil oppsøke Gandhimuseet, hvor de blodstenkte klærne han etterlot ligger i en glasskiste.
Les flere kommentarer av Torbjørn Færøvik her
Lederne og fotfolket i RSS, derimot, vil benytte jubileet til å hudflette ham for alt han gjorde og alt han sto for.
Slik er India, et stort land i evig konflikt med seg selv.