Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
I JANUAR 2017 åpnet Svein-Erik Edvartsen en pandoras eske på Ullevaal Stadion. Siden det har alskens plager og forlik kommet til overflaten og hjemsøkt Norges Fotballforbund.
Pandora, for de som ikke har sin greske mytologi på hentetast, var en kvinne skapt av Zevs til menneskehetens ulykke.
Litt som Svein-Erik Edvartsen må føles for NFF.
GODT INNE I det femte året er det grunnlag for å si at det ikke er noen ende på konflikten som rir NFF-toppene som ei mare, og grunnen til det er veldig enkel. De later som om den ikke finnes. Når selv ikke et rasisme-varsel ført i pennen av stjerneadvokat John Christian Elden får dem til å reagere, hva da?
Svein-Erik Edvartsen synes å ha blitt så plagsom at NFF-toppene har kastet årene på sjøen.
I måten de svarer Nettavisen på kan det virke som om hver og en av dem ønsker å hoppe etter.
Les også: John Christian Elden mener NFF har bløffet i rasismesak med Svein-Erik Edvartsen
I MAI 2017 varslet Svein-Erik Edvartsen NFF om utbredt rasisme i det norske toppdommermiljøet. Bakgrunnen for varselet var en rekke meldinger mottatt på en Whatsapp-gruppe i årene 2013 og 2014. Varselet var godt dokumentert, bevisene var mange og NFF responderte i henhold til boka.
Saken skulle undersøkes, utredes og konkluderes.
Sist den ble nevnt med ord skrev vi 2018.
Her kan du lese flere kommentarer fra MortenP
NÅR TEAM EDVARTSEN enda en gang gjør en omdreining på den snart fem år lange konflikten, er det for å minne Norges Fotballforbund på at de ikke blir borte. Litt til spott og spe, om du vil. Vi pisser på dere fordi dere lar oss gjøre det.
Les også: Den første dommeren som kommer med knotta først
Svein-Erik Edvartsen, som tilsynelatende har et avhengighetsforhold til konflikten, skal ingen steder.
Så lenge det å plage NFF-toppene virker, vil han fortsette å gjøre det.
Så lenge selvrettferdighetens rus ikke avtar vil han stadig søke nye kick.
Les også: Edvartsen åpnet Pandoras eske. Nå velter ulykken seg over NFF
OG BARE SÅ det er sagt, det virker. Har NFF-responsen ved tidligere korsveier vært mangelfull og svak, er ynkelig ordet som slår en nå. For det handler ikke om rett eller galt, ip-adresser og e-posters opprinnelse, hva som ble sagt når eller hvem som egentlig har skylda for at det som av generalsekretær Pål Bjerketvedt våren 2017 ble omtalt som en fillesak, har fått utvikle seg til en snøball fra helvete.
Der saken står nå handler den om hvorfor NFF ikke gjør det enhver arbeidsgiver har plikt til å gjøre.
At Norges største særforbund ikke reagerer og responderer på et varsel om rasisme er faktisk ikke til å tro.
SVARENE SOM GIS når Nettavisen spør, ut over kommunikasjonsdirektørens klipp- og lim-respons fra manualen om håndteringen av varsler, er ikke noe svar eller «snakk med noen andre». NFFs advokat ser helst at Nettavisen snakker med generalsekretæren. Han svarer ikke. HR-sjefen og fotballpresidenten henviser til kommunikasjonsdirektøren som klipper og limer om hvordan det egentlig skal gjøres.
Alt mens hodene forblir i sanden.
NFF oppfører seg de facto som om John Christian Elden ikke eksisterer.
Eller enda mer utopisk, som om «maratonmannen» Svein-Erik Edvartsen plutselig skulle bestemme seg for å la dette ligge.