Gå til sidens hovedinnhold

Det ble ingen feiring av de ti oljebud i dag

Til tross for den enorme suksessen til politikken bak de ti oljebud, så har stortingsflertallet gradvis forlatt flere av budene, skriver Bjørnar Moxnes.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

I dag er det 50 år siden Stortinget den 14. juni 1971 knesatte de ti oljebud, prinsipper som sikret at oljerikdommen kom hele samfunnet til gode. Vi burde derfor spist bløtkake og hatt en storslått feiring.

Men Stortingets flertall har for lengst forlatt den aktive næringspolitikken som oljebudene var uttrykk for – og de stemte også ned forslaget til feiring.

Oljeeventyret

Prinsippene for forvaltningen av den norske oljen ble bygd på lærdommene fra vannkraften, og handler om å sikre at forvaltningen av norske naturressurser styres demokratisk, kommer befolkningen til gode, tar hensyn til natur og miljø, og til eksisterende næringsvirksomhet.

Og hvilken suksess det har blitt! Den norske oljenæringens betydning for utviklingen av det moderne Norge kan knapt overdrives. Den har skapt verdier, arbeidsplasser, inntekter, eksport og avkastning.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Gjennom de ti oljebud sikret vi at denne avkastningen skulle komme fellesskapet til gode i stedet for å havne i lommene på utenlandske kapitalister. Naturressursenes rikdommer skulle være fellesskapets eiendom.

Det har blitt over 11.000 milliarder på bok. Med de ti oljebud ga vi oss slik også et verktøy for fremtiden. Når vi nå skal løse de enorme klimautfordringene, har vi kapital som kan bidra til nødvendig infrastruktur og teknologiutvikling.

Og morsomt nok: Fremskrittspartiet, som i dag er mest ivrig på å bruke oljepengene, ønsket i 1975 å selge alt sammen for 10 milliarder.

De norske oljebud i dag

Vi peker ofte på våre rike naturressurser for å forklare det som er bra med Norge. Men selv om det er rett, er det først og fremst forvaltningen av disse som har skilt Norge fra andre land.

Det kan ikke få gå i glemmeboka.

Rødt ønsket derfor en markering av oljebudene på Stortinget, og foreslo i vår at Stortinget skal markere det på egnet vis. Selv om en samlet komité delte vår vurdering av betydningen av budene, ønsket de ikke en slik markering.

På et vis er det forståelig. For til tross for den enorme suksessen til politikken bak de ti oljebud, så har stortingsflertallet gradvis forlatt flere av budene.

Skiftende regjeringer har først delprivatisert Statoil og senere omgjort det til Equinor. For andre bransjer er situasjonen den samme eller verre.

Les også: Vi som har vokst opp i områder som kalles ghetto vet hva det gjør med oss

En annen næringspolitikk

Hadde vi fulgt oljebudene den dag i dag, ville vi i stedet omdannet Statoil til StatEnergi eller StatIndustri – et statlig energi- og industrilokomotiv for å sikre rettferdig omstilling og utvikle bærekraftig næringsvirksomhet. Slik ville vi ikke bare sikret omstilling til fornybarsamfunnet, men også sørget for at eventuelle overskudd fra den nye virksomheten kom fellesskapet til gode.

Men kanskje er det nettopp fordi stortingsflertallet helst ønsker å se den aktive næringspolitikken gå i glemmeboken, at de heller ikke ønsker seg noen feiring? Også når de anerkjenner viktigheten av budene?

Les mer fra Norsk debatt her

Det aksepterer ikke Rødt. Vi mener at vi må ta mye større lærdom av de prinsippene som ble knesatt i de ti oljebud. Derfor vil vi jobbe hardt også fremover for å videreføre budenes innhold i forvaltningen av industri, kraft, mineraler, fiskeri, jord, skog og annen næring.

Og derfor skulle vi gjerne spist bløtkake i dag.

Kommentarer til denne saken