Dagbladet frykter for Norges omdømme. Bakgrunnen for denne frykten er påstander om at vi er krigsprofitører på grunn av de høye gassprisene.

Avisen tar utgangspunkt i uttalelser fra Polens statsminister og kommentatorer i The Economist og Financial Times, og mener Norge kan sikre EU billig gass.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Norske husholdninger rammes mer

Først, strømprisene i Polen ligger mellom halvparten og en fjerdedel av de tyske. Det skyldes at Polens strømforsyning er basert på kull, og at kullprisen ligger ned mot en fjerdedel av gassprisen, regnet i €/MWh, samt at Polen ikke har noen utveksling med Tyskland. I tillegg importerer Polen billig kjernekraft fra Ukraina. Det er også verdt å legge til at Polen importerer kullet, ettersom de straffes av EU for å utvinne egne kullforekomster.

Ukraina, som også forsyner Moldova, Slovakia og Romania med kjernekraft, tilbyr nå det samme til Tyskland, men det krever jo utbygging av ledningsnett.

At engelske kommentatorer, som har rotet seg inn i proporsjonsløse forestillinger om energi og klima, uttrykker sin vrede er det ingen grunn til å tygge på, slik Dagbladet hevder.

En norsk husholdning er bortimot 100 prosent avhengig av strøm. Det tilsvarende tallet for en gjennomsnittlig EU-husholdning er 25 prosent, ifølge Eurostat. Det skyldes at oppvarming, varmt vann og matlaging i stor utstrekning er basert på direkte bruk av gass. Faktisk utgjør direkte bruk av gass 32 prosent av energiforbruket i en typisk EU-husholdning. I tillegg kommer fyringsolje.

Mens strømprisene i Tyskland har ligget rundt €400/MWh, har gassprisen ligget rundt €200MWh. Og det skyldes ganske enkelt at det går vel 2MW gass til å produsere 1MW strøm i et gasskraftverk. Og, prisen på fyringsolje som brukes i samtlige EU-land, ligger på rundt €55/MWh, før avgifter.

Ergo rammes norske husholdninger mer av de høye strømprisene enn gjennomsnittlige EU-husholdninger.

Legg til at det norske befolkningstyngdepunktet ligger på 10 grader lenger nord enn befolkningstyngdepunktet i EU, som jo krever høyere energiforbruk.

Et internt fordelingsproblem

I Sverige går oljekraftverket i Karlshamn på fullkapasitet og konsumerer 140.000 liter fyringsolje i timen. Dette har bidratt til at strømprisene i Stockholm og Gøteborg har ligget vesentlig lavere enn i Oslo siden Englandskabelen åpnet. I tillegg mottar Sverige billig kullkraft fra Polen.

Og, Sveriges overføringskapasitet til det tyske prisregimet er halvparten av Norges. I tillegg er overføringskapasiteten til Sør-Norge enda lavere slik at svenskene får begrense prissmitte fra kontinentet via Norge.

Les også: Høyres umiddelbare tiltak mot strømpriskrisen

Makspris på gass blir det neppe noe av, etter Olaf Schoz måtte fortelle Ursula van der Leyen at et pristak ville redusere innskipning av LNG som EU er helt avhengig av. Jeg minner da om at LNG-prisene i Asia er på linje med prisene i EU og Storbritannia. Og mens Kina skiper LNG basert på russisk gass videre til Europa, satser de selv på kull som koster omtrent en fjerdedel av gass pr. MWh.

EUs ulike gasskjøpere står derimot fritt til å inngå lange gasskontrakter med norske tilbydere som Equinor, AkerBP og Vår Energy ut dette tiåret, på lavere priser enn dagens spotpris. Det vil trolig gavnet begge parter. Men et innkjøpskartell, som vi kan ane konturene av når van der Leyen taler, vil medføre mindre gass til EU, og et stort internt fordelingsproblem.

Tyskland i faresonen

Når det gjelder omdømmet er det først og fremst Tyskland som er i faresonen. Angela Merkel innledet forhandlinger med Vladimir Putin etter annekteringen av Krim og mens krigen i Donbass raste. Hun hadde stoppet velgerflukten til de Grønne som ville avvikle kjernekraften, ved å beslutte avvikling av kjernekraften.

Hun visste at Energiewende før eller siden ville medføre energikrise og trosset derfor sanksjonene mot Russland for å sikre seg gass. Dermed kom North Stream 1 og 2 til verden, direkte over Østersjøen, for å få gassen billigst mulig samt å unngå dyre ukrainske transporttariffer på ledningene gjennom Ukraina.

Og selvsagt lå det en plan bak om å presse prisen på norsk gass, ettersom hun var arkitekten bak Gassdirektivet som løsrev gassprisen fra oljeprisen som i dag ligger på rundt en fjerdedel av gassprisen, målt i €/MWh.

Dette er Nettavisens spaltister

Pristak hjelper ikke

Dagbladet burde heller skrive om hvorfor North Stream 2 aldri kom i drift, til tross for at Gazprom hadde trykket opp ledningen til leveransetrykk. Hvem presset på for at den aldri kom i drift?

EU-prisen på gass er syv til åtte ganger amerikansk prisnivå. Eksportterminalen i Freeport Texas som ble satt ut av drift 8. juni på grunn av brann, kommer trolig tilbake i drift i løpet av november. Det er kanskje derfor tid for å smøre seg med litt tålmodighet fremfor å gi seg i kast med sovjetisklignende forordninger for å bøte på egen mislykket energipolitikk?

Det blir ikke mer gass av å sette pristak. Det blir mindre.

Og en ytterligere økning av norsk produksjon fra eksisterende reservoarer, vil svekke utvinningsgraden for olje i de samme reservoarene. Så dette bør være opp til hver enkelt lisenseier i Norge, som betaler 78 prosent skatt for å forvalte lisensene.