Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Flere av naturfagklassene ved skolen jeg jobber ved, holder på med et prosjekt om sosiale medier og ulike tema som kroppspress, trening og psykisk helse.
Bra opplegg der vi prøver å bevisstgjøre ungdommen om ulike aspekter ved mobilbruk, sosiale medier, kroppspress og psykisk helse.
For noen dager siden undersøkte vi blant annet skjermtid. Jeg fikk lov til å ta bilde av skjermbruk-statistikken på telefonene til ni elever. Det viser seg at disse ni har en gjennomsnittlig skjermtid per dag på seks timer og 29 minutter, som altså gir 45,5 timer i uka.
Smak på det. Det er en arbeidsuke pluss en dag på mobilen.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Gjennomsnittlig brukes TikTok 13 timer og 42 minutter i uka og Snapchat 11 timer og 38 minutter i uka. Gjennomsnittstiden brukt på Instagram: 1 time og 20 minutter i uka.
Ungdommene bruker ikke nevneverdig tid på Facebook. Vi er oppe i 59 timer og 41 minutter på en uke hos en av elevene, hvorav 29 timer på Snapchat og 16 timer på TikTok. Andreplass tikker inn på: 51,47 totalt, 15,38 på Snap og 21 timer og 25 minutter på TikTok.
Jeg opplever ikke at de er veldig skamfulle over dette, de skiller seg jo ikke nevneverdig ut fra de andre. Dette er som en kollega uttrykte det, mye ubenyttede ressurser, vanvittige mengder tid som smuldrer opp i ingenting, eller til og med vanvittige mengder tid med negativ og meningsløs input.
I tillegg har de delt historier anonymt om hva de har sett, eller opplevd på sosiale medier, og dette er kanskje enda mer urovekkende.
Spørsmålet de fikk var «Fortell om en ubehagelig opplevelse eller noe du har sett på sosiale medier».
Dette var noe av det de svarte:
«Han karen som skjøt seg selv i huet med en hagle.»
«En katt som falt ned fem etasjer på et kjøpesenter.»
«En kar som ble halshogd.»
«Jeg så Kanye West si at han liker Hitler og det er ubehagelig siden jeg er fan.»
«Noen som skjøt seg selv live (i sanntid).»
«Jeg har sett en fyr spraylakkere trynet sitt på veggen med hagla si foran bikkja og sønnen sin.»
«Har sett karen som skjøt seg selv.»
«En døende baby på TikTok live.»
«Halshogging og annet.»
«Drapsvideoer.»
«Når Logan Paul filma den døde kroppen i suicide forest.»
I tillegg fortalte en elev at hun hadde sett en fyr kappe hodet av kona, og gikk rundt mens han holdt i hodet. Jeg er rystet!
Jeg har blitt upopulær hjemme for å insistere på skjermtid for tenåringen, men dette levner liten tvil i mine øyne om at det er høyst nødvendig å regulere dette.
Som nyutdannet idealist for halvannet år siden hadde jeg som innstilling at elever er, eller kan bli selvregulerte individer som benytter seg av tilgjengelig teknologi for å suge til seg kunnskap, og at mobilen og andre digitale hjelpemidler kan være nyttige hjelpemidler i klasserommet.
Men etter halvannet år som lærer har dette bildet havarert!
Elevenes oppmerksomhetsvindu, eller såkalt «attention span» kan være begrensende kort.
Det å lese en lengre artikkel, eller vise en dokumentar på 60 minutter er knapt gjennomførbart, fordi altfor mange elever ikke klarer å holde oppmerksomheten.
I dag observerte jeg elevene mine mens vi så et talkshow, med varighet på 38 minutter. Etter 20 minutter begynner uroen å bli merkbar. Én elev åpner og lukker matboksen. En annen lukker og drar opp borrelåsen på ladekabelen til PC-en. Flere svinger fram og tilbake på stolen. Én legger seg ned på pulten og stønner, to elever begynner med tommel wrestling, og én begynner å spille sjakk.
Og dette er viktig å si: Dette er en VELDIG fin klasse, med masse flott, oppegående ungdom som går studiespesialiserende, og skal på universitet/høyskole om 2,5 år. Jeg opplever at mange kollegaer beskriver de samme utfordringene, og at frustrasjonen rundt mobilbruk er sterkt økende. Blant flere kollegaer.
Les også: 172.953 mennesker så på da jeg ble mor for første gang
Mange saker i media den siste tiden har belyst noe av det samme. Dette gjelder for øvrig også oss voksne, der vi nå har et oppmerksomhetsvindu på 47 sekunder, skal vi tro en artikkel i Aftenposten.
Vi må altså hele tiden bruke tid på å finne tilbake til konsentrasjonen, etter at vi har latt oss avbryte. Dette påvirker naturligvis effektiviteten vår dramatisk. Noen sier at det tar 15–20 minutter å komme tilbake i dyp konsentrasjon etter at man har blitt avbrutt.
Dette ser jeg i klasserommet, og jeg tror elevenes læring lider som følge av dette.
Min anbefaling til foreldre er å stille inn mulighetene hos Apple og Google slik at man begrenser bruken av ulike apper. Og til lærerkollegaer: Dette må vi jo prøve å gjøre noe med.
En versjon av innlegget ble først publisert på skribentens Facebook-vegg og er gjengitt med tillatelse.