Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
(Nordnorsk debatt): Espen Haaland er et navn å merke seg for alle oss her nord. Han er en kjent næringslivsmann i Mo i Rana og for tiden har han også et tillitsverv som styreleder i NHO Nordland.
Haaland advarer mot fortgang i arbeidet med kraftutveksling mellom nord og sør, et arbeid Statnett vil intensivere. Denne uka har startet med ekstreme strømpriser i nord, et varsel om hva som kan komme.
- I det grønne skiftet er det viktig at industri i Nord-Norge utnytter kortreist kraft til å produsere varer verden trenger. Her snakker vi om grønt stål, grønne battericeller eller grønn hydrogen, sier Haaland til Rana Blad.
Han er klar på at tilgangen på kraft til fornuftige priser er helt avgjørende i Nord-Norge med sitt kalde klima. Haaland sier at det skulle det komme nye overføringskabler, som tapper Nord-Norge for kraft, vil det virke minimalt på prisbildet i sør. Men prisene vil bli skyhøye i nord.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
NHO-lederen i Nordland advarer mot Statnetts dårlig skjulte ønske om å gjøre Nord-Norge til et «kraftbatteri og strømkoloni». Haaland frykter utarming av landsdelen og enda større fraflytting dersom effekten av billig kraft blir borte.
Haaland har naturligvis helt rett. På hvilken måte gagner det Norge at Alcoa i Mosjøen eller Finnfjord Smelteverk også må stenge ned sin produksjon om noen år på grunn av høye strømpriser? Og hvem skal man henvende seg til dersom sjømatindustrien - en bærebjelke i landsdelen vår - må avvikle på grunn av strømpriser som løper løpsk?
Det er her en nesten utrolig logisk brist har oppstått i pendelen mellom pengemakt og politikk. Det er for eksempel fullstendig uforståelig at NHOs toppledelse i Oslo nå tilsynelatende knesetter et nytt prinsipp: At nærings- og industridøden bør være likt fordelt i hele landet, dersom vi kommer dit, noe det er overhengende fare for. Da er det hele landet som taper, ikke bare Nord-Norge. Mange i nord hadde kanskje forventet at Ole Erik Almlid, som jo selv har bakgrunn fra distrikts-Norge, skulle være mer klartenkt og strategisk.
Det er ikke overraskende at det nå er sterke aktører i industrifylket Nordland tar rollen som samfunnsbyggere og forsvarer det som ikke bare er nordnorske interesser, men norsk konkurransekraft i stort. Haaland er ikke den første som gjør det, tidligere i år har markante næringslivsledere som Arve Ulriksen i Mo Industripark, NHO-direktør Daniel Bjarmann Simonsen i Nordland og Eirik Frantzen i Nordkraft, gitt uttrykk for det samme.
Det som ikke er fullt så bra, er at de må trekke lasset uten medvirkning fra tafatte næringslivsledere i Troms. Her opplever vi faktisk det motsatte, nemlig at ledelsen i for eksempel Troms Kraft, ved flere anledninger har argument for strømkabler som kan koble Nord-Norge til et europeisk prisnivå. Det virker som ren selvskading. Det vil øke overskuddene for Troms Kraft sine eiere, men for befolkning og næringsliv kan det bli fatalt.
Utspillet fra Espen Haaland i NHO Nordland er både modig og kraftfullt. Vi skulle hatt flere av hans kaliber her nord, men de fleste velger minste motstands vei. De springer og gjemmer seg når det virkelig gjelder, og våger ikke å stå i stormen.