Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Etter Russlands invasjon av Ukraina har vi sett flere eksempler på samfunnsaktører som ønsker å dra en parallell mellom luftkampanjen mot Ghaddafis styrker, krigen i Irak og Russlands invasjon av Ukraina som to alen av samme stykke.
Selv om krigen i Irak og luftkampanjen mot Ghadaffis styrker var feilslått er de i liten grad sammenlignbare med Russlands invasjon av nabolandet Ukraina.
Det er bred enighet om at Irak-krigen i 2003 og det Nato-ledede angrepet på Ghaddafies styrker var feilslått.
Disse operasjonene var basert på manglende etterretning og dårlig konsekvensvurdering, men i motsetning til Russlands invasjon av Ukraina var ikke disse konfliktene drevet av imperialistiske ambisjoner.
Mahmoud Farahmand
Mahmoud Farahmand er spaltist i Nettavisen og stortingsrepresentant for Høyre. Farahmand er født i Iran og kom til Norge i 1987. Han er utdannet fra Høyskolen i Telemark 2003 og fra Krigsskolen 2009. Han arbeidet i Forsvaret fra 2003 til 2012 og har blant annet arbeidet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og i Jernbaneverket (nå Bane Nor).
Målet var heller ikke å erobrere en nasjon for å tilintetgjøre dens kultur, og innlemme folket i eget land.
Det kan virke som en rekke aktører som gjør disse sammenligningene ikke vil forstå intensjonen som ligger bak disse krigene og konfliktene.
Sist i rekken av slike meningsytringer kommer fra SVs Ingrid Fiskaa. I et innlegg i Klassekampen fra 14. januar skriver Fiskaa at Russlands invasjon av Ukraina og den påfølgende debatten om imperialisme er velkomment.
Videre uttrykker hun at dette kan bidra til åpen debatt og selvransakelse om Vestens imperialistiske kriger. Det er nå det blir spennende. Fiskaa hinter nemlig nokså klart til krigen i Irak og Natos luftkampanje mot Libya.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Det kan være på sin plass å minne om bakgrunnen for luftkampanjen mot Ghadaffis styrker i Libya. I midten av februar 2011 ble det foreslått å innføre en flyforbudssone over Libya for å beskytte sivilbefolkningen, og begrense Ghaddafies mulighet til å fly inn leiesoldater fra andre afrikanske land.
Mot mars samme år tiltok kritikken av Ghadaffi og kravene om en flyforbudssone ble støttet av stadig flere land.
I midten av mars 2011 innførte FN en flyforbudssone. Vedtaket ble enstemmig vedtatt i FNs sikkerhetsråd. Ti stemmer for og null imot innføringen av flyforbudssonen. Som kjent deltok Norge i selve operasjonen. Det var også basert på et rasjonale om at det bygde på en FN-resolusjon.
Irak-krigen fra 2003 er også en favoritt blant de som skal dra parallellene mellom Russlands invasjon av Ukraina, og vestlige intervensjoner.
Så og si samtlige vestlige ledere har uttrykt en viss anger om Irak-krigen, og begrunnelsene som ble gitt. Men heller ikke denne krigen hadde imperialisme som målsetting.
Det har ikke vært mangel på selvransakelse, kritiske innlegg og diskusjoner om Nato og vestlig ledede kriger, operasjoner og kampanjer. Det har også vært denne kritiske tilnærmingen som har medført at Vesten i stadig større grad nøler og er tilbakeholden med å drive med direkte intervensjon.
Dette står i sterk kontrast til hvordan Russland og Putin vurderer sine internrevisjoner og kriger.
Det kan hende at de mest kritiske stemmene mot Nato og våre allierte ikke har fått med seg det ovennevnte. Eller så kan det være at det er beleilig å finne holdepunkter for Nato-kritikken og skape større avstand mellom Norge og våre allierte.
Det er generelt sett ikke mangel på selvransakelse og selvkritikk av Vestens historie.
Det er få andre land, og kulturer som ser ut til å ha et like kritisk blikk på egen historie som vestlige land.
La det også være sagt at slaveri, imperialisme og annet ikke er unikt for vestlige sivilisasjoner.
Det som muligens er det unike er at Vesten tar stadige rettmessige oppgjør med egen historie, mens andre land og stormakter stort sett finner måter å undra seg kritikk.