I en kommentar i Aftenposten 7. februar skriver kommentator Nazneen Khan-Østrem om den etniske segregeringen som preger livet på Oslos videregående skoler.

Er det så farlig? spør hun.

Hun svarer selv at det ikke er så farlig at våre barn møtes på skoler hvor det er opp til 92 prosent barn med migrantbakgrunn (Bjørnholt og Stovner). Og at andre (hvitere) skoler som Ullern og Foss bare har 13 prosent migrantelever.

Jeg er enig med Khan- Østrem: Akkurat det er ikke nødvendigvis farlig.

Det som er farlig er å konstatere at «like barn leker best» i en flerkulturell kontekst slik Khan-Østrem gjør her.

Det er her manglende flerkulturell kompetanse og innsikt skinner gjennom når det gjelder å bygge broer, gjenkjenne og skape felles identitet på tvers av hudfarge, kultur og religion.

På tvers av hudfarge

For barna er det selvsagt naturlig å føle trygghet blant «sine egne». Men vi som voksne har et ansvar for å ikke la gruppetenkning sementere seg.

Vi burde utvide denne boksen av «sine egne» med medelever med annen hudfarge, annen kultur og annen etnisitet – ja, åpne deres sinn til å se fellesskap og likheter på tvers av hudfarge, kultur og virkelighetsbilder.

Hadde Norge fra begynnelsen av vært konservativ og bygget på at «like barn leker best» så hadde det ikke vært én eneste av oss svarte og brune «utlendinger» i Norge.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Vi hadde ikke fått opphold og norsk pass. Våre barn hadde ikke blitt kalt norske, og dermed ikke fått vokse opp i verdens beste land.

Khan-Østrem skriver:

«Det kan oppleves provoserende for noen. Men å si at man føler seg som utlending, er ikke det samme som forakt for det norske. Det er en refleksjon av hvordan man kan føle seg i møte med majoritetssamfunnet. Det er ikke like enkelt for alle å åpne dørene inn dit, og når er det nok? Når er man «norsk nok»?»

Hvordan kan man føle seg i møte med majoritetssamfunnet?

Det er jo nettopp her vi har sviktet vår ungdom, når de har fått en slik bagasje av negativ refleksjon i et land som legger så mye til rette for at de kan likestilles, inkluderes og lykkes.

Feilinformasjon om majoriteten

Det er her aktivister som Khan-Østrem igjen viser manglende flerkulturell innsikt.

De viser manglende kunnskaper og innsikt når fremmedgjøring aksepteres uten å problematisere at det negative inntrykket i stor grad er bygget på generaliseringer, stereotypier og feilinformasjon om majoriteten.

Mange unge har bagasje med seg hjemmefra som erbygget på feilaktige oppfatninger av kulturelle forskjeller.

Det er nettopp feilaktige stereotyper om den norske majoriteten som hindrer dem i å føle seg gjensidig likestilt.

Samtidig har arbeid for felles identitet vært underprioritert, eller kanskje umuliggjort fordi det i klassen eller skolen nesten ikke har vært majoritetsungdommer å identifisere seg med.

Denne underprioriteringen vises tydelig når man forenkler dette til å si som Khan-Østrem: At det er riktig, eller greit at ungdom med migrantbakgrunn holder seg til hverandre, fordi de har flere likheter med hverandre enn med hvite ungdommer.

Dessuten: Å skape denne tvilen om at man aldri er «norsk nok» har vært en kjær øvelse blant enkelte kommentatorer og representanter med minoritetsbakgrunn.

Kritikk av ukultur blant nye nordmenn er blitt presentert som at man ikke blir sett på som norsk nok – i ett land hvor migranter mer enn i noe annet land jeg vet om, blir møtt med inkludering, integrering og likestilling.

Skremt av denne tankegangen

Vi som har bakgrunn fra land som har blitt brutalt delt, nettopp på grunn av tanker om at «like barn leker best», og i verste fall opplevd folkevandringer (delingen av India/Pakistan) på grunn av nettopp forsterkning av etniske og religiøse motsetninger og identiteter, skremmes av hva Khan-Østrem driver med her.

Samme person og miljø har jo stått på og snakket i alle år om fellesskap, og å se på innvandrere som norske. Mens nå synes hun plutselig det ikke er så farlig at flerkulturelle ser på seg selv som «utlendinger» og har mere likheter internt på grunn av hudfarge og kultur.

At mange ser på seg selv som utlendinger er også en villet utvikling fordi flere konservative miljøer har jobbet bevisst med å øke motsetningene ved å peke på «oss rene», og forsterket en rasistisk «oss mot dem»-tankegang.

Vi brune og svarte er IKKE utlendinger. Vi er norske.

Dette burde vært budskapet fra oss voksne, i stedet for å fortelle ungdom at de er mer lik hverandre på grunn av hudfarge og bakgrunn enn de har fellesskap med andre, norske ungdommer.