(Avisa Nordland): «Forskjellen på Freya og dyr vi daglig utsteder dødsdom på, fordi det er lønnsomt eller behagelig for oss, er at Freya er et eksotisk innslag i media og har fått et navn. En ren Bambi-effekt», skrev biolog og forsker Per Espen Fjeld i en kronikk i sommer. Hans konklusjon var klar: Skyt hvalrossen Freya.

Det er selvfølgelig den mest fornuftige løsningen når et mange kilo tungt villdyr er langt ute av kurs, og gjør skade for hundretusenvis av kroner. Potensielt farlig for mennesker er en hvalross også. For noen dager siden jaget Freya en person som badet, og politiet må bruke ressurser både på land og til vanns for å passe på at ingen kommer for nær og blir skadet av rovdyret. Det glade vanvidd.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Likevel kom dyrevernerne og andre raskt på banen da dyret plasket rundt og gjorde hærverk i Oslofjorden. I motsetning til når ei elgku med kalv roter seg inn i et boligområde og kan være potensielt farlig. For da tilkalles viltnemnda, og dyrene blir «tatt ut», rett og slett lett skutt. Vi skyter jerv, gaupe og ulv også, selv om det er sterkt omdiskutert. Hvalross som art er sårbar, men ikke rødlistet, og hører hjemme rundt Svalbard. Men Freya er jo så eksotisk og søt, hun må jo få leke litt med båter og sånn, når dyret først har svømt så langt.

Vi ser det gang på gang. Bløthjertede mennesker med begrenset realitetsorientering når det gjelder dyr, går i bresjen for skapninger man skulle tro var mer verdt enn mennesker. Dyrebeskyttelsen Norge hjalp 6502 dyr i nød i 2021. Av disse var 6312 familiedyr, hvorav nær 90 prosent hjemløse og dumpede katter. Den samlede prisen på det praktiske arbeidet: Over 25 millioner kroner. For en del år siden så vi et utslag av galskapen. Dyrebeskyttelsen i Bodø brukte 275.000 kroner på veterinærregninger for hjemløse klatter. Det ble også samlet inn 30.000 kroner for å operere kattene Sokrates og Leo. Førstnevnte hadde gått ute i to år, og hadde fire betente tenner. Det skulle ikke forundre meg om Sokrates fikk gebiss i stedet for en barmhjertig død.

Les også: Nordmenn er romslige, men det går en grense et sted. Den går akkurat her

Både dyr og mennesker lider som følge av krigen i Ukraina, men dyrevennene vet hvem som trenger hjelp. Dyrebeskyttelsen Norge ønsker å hjelpe dyrene – både de som befinner seg i Ukraina og de som er på flukt. Organisasjonen har donert 100 000 kroner til dyrene og vil gjennom aksjonen «Ukraina – sammen for dyrene» samle inn penger til krigsrammede dyr.

Nå er vi i en tilnærmet absurd situasjonen igjen. Mattilsynet vil avlive katta Cy, fordi ingen vet hvor Cy kommer fra. Tilsynet mener det er en risiko for at Cy er fra utlandet etter å ha hatt «nærkontakt» med et kypriotisk skip. Dyrebeskyttelsen i Bergen og Hordaland mener derimot det er sterke indikasjoner på at Cy er norsk og har brukt over 200.000 kroner på advokat. 10. august begynner rettssaken. Unnskyld meg; men dette er misbruk av rettssystemet. Selv om ei hjemløs katt med tvilsomt opphav sikkert er riktig søt.

Hundegalskap er også ganske utbredt blant nordmenn som har for mye penger, og for lite å gjøre. En tid var det «in» å hente gatehunder fra Romania. Mens dyrevernere og hundeelskere øste penger og omsorg over skabbete kjøtere, gikk de fleste av oss (hundeelskerne også) daglig forbi rumenske tiggere som ba om en slant. Dyrevernere satte i gang kampanjer for å få nordmenn til å adoptere en gatehund, og mange nordmenn reagerte. I løpet av ett år kom det minst 300 hunder fra Romania og Ungarn til Norge.

Les mer fra Norsk debatt her

Dyr har egenverdi, og ingen dyr skal lide. Det er bra at Norge fikk på plass et «dyrepoliti» i 2018, i tillegg til Mattilsynets kontrollplikt. Men når det gjelder dyr er det for lite fornuft, og for mye følelser.