Regjeringen har nettopp blitt enige med støttepartiet SV om en strømpakke for å dempe det strømsjokket norske forbrukere har fått i høst. Det var en politisk nødvendighet.

Dette er likevel bare en liten forsmak på hva som vil komme. De kommende årene skal plattformene på sokkelen bli «renere» ved at de skal forsynes med strøm fra land.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Strømmen forsvinner ut i havet

I tillegg til kraftkabler til Europa som eksporterer den norske vannkraften og driver opp strømprisen i Norge, vil det også bygges nye kabler ut til plattformene. Dermed vil enda mer strøm tas fra det norske fastlandet og forsvinne i kabler ut i havet.

Kraftbehovet på plattformene er stort. En full elektrifisering av plattformene på sokkelen kan kreve så mye som 23 terrawattimer (TWh) strøm årlig. Det utgjør mer enn 15 prosent av det årlige strømforbruket i Norge.

Selv om det i normalår er en del ledig kapasitet i den norske vannkraftproduksjonen, er det umulig å få dette til uten ny tilgang til kraft. Noen ny utbygging av kraftproduksjon i Norge i dette omfanget finnes det ikke planer om på kort sikt.

Les også: Derfor setter strømkrisen klimapolitikken i vanry

Når så mye strøm skal forsvinne ut i havet, blir det hard konkurranse om den begrensede ressursen norsk kraftproduksjon er. Statnett mener nå at Norges kraftoverskudd vil forsvinne i løpet av fem år.

Et resultat av klimaaktivisme

Et grunnleggende problem ved planene om å elektrifisere plattformene på sokkelen er at dette store spørsmålet ikke har vært godt nok utredet og behandlet, hverken teknisk, økonomisk eller politisk.

Teknisk er det ikke godt utredet og planlagt fordi det ikke finnes gode planer for hvordan strømmen som trengs skal skaffes til veie.

Det finnes heller ingen gode utredninger som viser virkningene for den norske strømforsyningen og utbyggingsbehov. Ikke engang virkningene for det globale klimaet, som altså hevdes å være begrunnelsen for elektrifiseringen, er på langt nær klarlagt.

De økonomiske virkningene er heller ikke særlig belyst. Det verserer tall om at elektrifiseringen vil koste 50 milliarder kroner i investeringer. Det aller meste av disse kostnadene vil på grunn av skattesystemet og statlig eierskap havne hos skattebetalerne. Men dette er bare toppen av isfjellet. Hvilke konsekvenser for norsk økonomi og folks velferd medfølgende kraftig økning i strømprisene vil få, er helt i det blå.

Les også: Den store «utvekslingsfesten»

Fordi elektrifisering av plattformene langt fra er tilfredsstillende utredet og planlagt verken teknisk eller økonomisk, finnes det heller ikke noe holdbart grunnlag for politisk behandling av dette store spørsmålet. Den politiske behandlingen har derfor vært lettvint og preget av at strømprisene har vært lave og at investeringene både vil ta tid og betales av oljeselskapene. Altså tilsynelatende uten noen særlige konsekvenser verken for forbrukerne eller økonomien. At regningen havner hos skattebetalerne, er det mange som ikke forstår.

Følgelig har det tilsynelatende heller ikke hatt noen politiske kostnader å gå inn for elektrifiseringen av plattformene. Slik har saken i praksis blitt overlatt til klimaaktivistene godt hjulpet av lobbyister i kraftbransjen som har sett at her er det penger å tjene.

Siden høy skatt og statlig eierskap i oljevirksomheten fører til at rundt nitti prosent av kostnadene til elektrifiseringen havner hos norske skattebetalere, har heller ikke oljeselskapene protestert noe særlig. Oljeselskapene vil tvert i mote spare store beløp i CO2-avgifter, slik at fellesskapet i praksis tar en enda større del av regningen.

Her kan du lese flere innlegg fra Kjell-Magne Rystad

Det er bivirkningen som dreper

At elektrifiseringen av oljeplattformene i Nordsjøen antakelig er 50 milliarder kroner rett ut av vinduet, kan nok både politikerne og opinionen leve med ser det ut til. I et land med et oljefond på over 12.000 milliarder kroner blir dette småpenger ingen gidder å lage særlig bråk om.

Da er det viktigere å få de bråkete klimaaktivistene til å roe seg. Og det gjøres ofte best gjennom kostbar symbolpolitikk som ser bra ut i det norske klimaregnskapet, selv om det ikke skulle ha annen effekt enn å flytte utslippene til et annet sted.

Det som er det store problemet nå, er at bivirkningene av den elektrifiserende klimapolitikken har begynt å melde seg. Det har den gjort gjennom skyhøye strømpriser som i stor grad skyldes overgangen fra stabil kull- og kjernekraft til ustabil vind- og solenergi i Europa.

Kraftkrisen i Europa har altså allerede gitt rekordhøye strømpriser i Norge fordi krafteksporten gjennom utenlandskablene går for fullt. Dette har gjort det svært tydelig at det blir problematisk å elektrifisere oljeplattformene i tillegg til dette. En elektrifisering som kun har et bokføringsformål i det norske klimaregnskapet.

Elektrifisering av plattformene på sokkelen er en medisin som ikke hjelper mot klimaet. Bivirkningene av denne klimamedisinen er derimot så alvorlige for vanlige folks lommebok at den kommer til å bli drept av det.

I det lange løp er det bra, både for klimaet og strømkundene.

Det begynner å demre for politikerne nå

Men nå begynner det å demre selv blant politikere fra partier som tidligere har vært ihuga elektrifiseringstilhengere.

Høyres nye energipolitiske talsmann Bård Ludvig Thorheim uttalte til Nettavisen før helgen:

- Statnett sier at kraftoverskuddet vil forsvinne i løpet av fem år. Da er situasjonen denne: Norsk landindustri vil stagnere i mangel på ny kraftutbygging. Særlig hvis vi ikke får fart på havvind som kan gi oss store kraftoverskudd. Da kan ikke landstrømmen tappes av plattformene.

Dette er nye toner. Den nye regjeringen klamrer seg foreløpig til at utbygging av havvind vil løse det meste. Men det kommer til å ta tid. Havvind kommer også til å være en ustabil kraftkilde.

Les mer fra Norsk debatt her

På tide å snu

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har støttet elektrifisering av olje- og gassproduksjonen. Nå begynner strømprisen å nærme seg fem kroner. Det svir. For en regjering som hevder å representere vanlige folk kommer dette til å bli svært vanskelig.

Elektrifisering av olje- og gassproduksjonen er en dårlig idé.

For hver dag som går blir det stadig mer åpenbart at politikerne må snu.