Hittil i november har det skjedd flere alvorlige påkjørsler, også med dødelig utfall. Dette er bare tragisk og bør være en alvorlig vekker. Det er ikke en menneskerett å kjøre bil. Vi er heller ikke så flinke til å kjøre bil som vi liker å tro.

For en del år siden tenkte jeg at bilpolitikken til Miljøpartiet de grønne var i overkant restriktiv. Nå er bilister i ferd med, om ikke å kjøre meg til partikontoret, så i alle fall å få meg til å applaudere en strengere bilpolitikk, særlig i byene. Hva skjedde?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Som en vanlig fyr fra bygda er jeg i utgangspunktet en varm tilhenger av bilen som framkomstmiddel. Jeg er vokst opp på et sted med få, eller bortimot ingen realistiske alternativer. Jeg eier til og med en bil selv.

Særlig de to siste årene har jeg imidlertid ofte vært en såkalt myk trafikant – enten som småbarnsfar med barnevogn på stadige trilleturer, eller som en høyst middelmådig, men ivrig mosjonist, løpende på fortauene rundt om i Oslo.

Det å krysse veien – i fotgjengerfeltet – har da ofte vært en risiko.

Selv på høylys dag. Dette kommer i tillegg til de utallige eksemplene jeg ser på manglende «blinklysvæske», rundkjøringsvegring, tung gasspedal og hasardiøse forbikjøringer.

Det er slett ikke overraskende at vi nå ser flere alvorlige ulykker som går utover myke trafikanter.

Hvit maling i veibanen

Jeg har havnet på panseret til en taxi på høylys dag, kjærtegnet en Tesla, og det er ikke få ganger dekkgummi har blitt svidd som følge av en brå nedbremsing. La oss derfor gå direkte til en av de tingene mange åpenbart lurer på: Hva er denne mystiske malingen i veibanen, og hva betyr det for deg som bilist?

Jeg kan bidra til å løse dette mysteriet og på samme tid komme med en aldri så liten oppfriskning. Du er, ifølge min enkle og observasjonsbaserte forskning alltid, og uten unntak, en voksen mann i din beste alder.

Verden er tross alt til for deg og for at nettopp du skal opp og fram her i livet. Og helst skal det skje raskest mulig. Ingenting kan hindre deg. På en skala fra én til Donald Trump, er nok selvtilliten din nær kokepunktet. Men hva er nå disse brysomme greiene i veibanen som forsinker din fremgang?

Dersom du ser en myk trafikant, med eller uten barnevogn, gående eller joggende, som er i ferd med å krysse et fotgjengerfelt så plikter du faktisk å stoppe.

Så enkelt, og tilsynelatende også så vanskelig.

Det skal ikke stå på selvtilliten

Ikke bare det, det er heller ikke godt nok å bråbremse 30 centimeter fra den gående.

Det er fullt mulig å «kjøre tydelig og aktsomt», og vise at du har til hensikt å stoppe i god tid før du når gangfeltet.

Andre klarer det fint. Mine enkle observasjoner viser at mange kvinner behersker dette temmelig godt.

En meningsmåling for en del år siden kan være svært illustrerende. Den viste at 80 prosent av norske menn regnet seg som «bedre enn gjennomsnittet» til å kjøre bil. Det er matematisk umulig, men jeg tviler ikke på at den selvtilliten er til stede.

Selv fylte jeg nylig 40 og er en helt gjennomsnittlig sjåfør. Verken bedre, eller dårligere enn andre.

Men den dagen jeg begynner å oppføre meg slik mot myke trafikanter håper jeg noen ber meg ta bussen, sykle, eller rett og slett ta beina fatt.

Vi har forresten ikke vondt av noen av disse alternativene.

Hvert sekund teller faktisk ikke

Ingen har så dårlig tid at de går glipp av ti sekunder foran et fotgjengerfelt. Du taper heller ikke mye tid på å slå på blinklysene.

Fartsgrensene er der også av en grunn.

Ta hensyn til hverandre. Når du sitter inne i en godt beskyttet bil er det din plikt å være ekstra varsom mot de myke trafikantene som ikke er like godt beskyttet.

La oss unngå alvorlige ulykker. Vi er rett og slett ikke så flinke til å kjøre bil.

Les mer fra Norsk debatt