Der de fleste i landet har lagt valgkampen bak seg, ser det ut som Høyre fortsatt står fast et sted i august. I Nettavisen har Mahmoud Farahmand skrevet det siste i rekken av indignerte innlegg om at Arbeiderpartiet nå sier det skal bli vanlige folks tur.

Det lyder som et ekko av hans nestleder, som brukte halve Høyres landsmøte på å undres over hvem vanlige folk egentlig er.

Men det er jo ikke så rart Høyre lurer. Gjennom åtte år med regjeringsmakt har de ført en politikk som har gjort at vanlige folk i Norge har kommet dårligere ut. Enten det er gjennom usosiale og urettferdige kutt i brillestøtten til barn, til syke folk på AAP eller kreftsyke og brannskadde som trenger fysioterapi.

Eller gjennom økte avgifter, kutt i pendlerfradraget og dyrere barnehager. Makt er flyttet fra arbeidstakere til arbeidsgivere og regjeringen har overkjørt lokale folkevalgte og presset gjennom sentraliseringsreformer. På motsatt side har noen av landets rikeste stått som skattevinnere i budsjett etter budsjett. I den grad Høyre vet hvem vanlige folk egentlig er, må det sitte langt inne å la det få utslag i politisk handling.

Les også: Nei, kvinne, staten må ta kontroll her

Nå har Arbeiderpartiet og Senterpartiet lagt frem en regjeringserklæring som peker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet. Det er klart det vil komme folk til gode.

Farahmand hevder han har tatt et «dypdykk» i plattformen. Så veldig dypt kan likevel ikke dette dykket ha vært. Allerede i ingressen presterer han å hevde at det ikke finnes politikk for barnefamiliene i plattformen. Jeg tror ganske mange foreldre vil sette pris på redusert makspris i barnehagen, styrke pedagognormen og sikre nok ansatte i barnehagene.

Eller for de som har litt eldre barn, at vi har klare mål på å få flere og kompetente lærere inn i klasserommene, slik at lærermangelen som har fått vokse under Høyre, ikke fortsetter.

At Faharmand forsvarer upopulære beslutninger som å tvinge en inntaksmodell nedover hodene på fylkene, eller den storstilte privatiseringen av jernbanen, er kanskje ikke overraskende, men det er modig. De siste åtte årene ser det ut som Høyres motto har vært «endre for å endre», uavhengig av om endringene gjør folks liv bedre. Jeg lever veldig godt med at regjeringen nå gjør om på dårlige beslutninger tatt av Erna Solbergs regjering.

Les også: Kampen mot magen

Jeg registrerer også at Faharmand liker å telle antall ord i ulike avsnitt, og tro at dette i seg selv fungerer som et argument. Derfor har jeg tatt frem kuleramma selv. Hvor ofte nevner Faharmand «klima» i sitt innlegg? Eller «arbeid»? «Arbeidsplasser»? Svaret er null, null, null.

Der høyreregjeringen skjøv omstillingen av norsk næringsliv og industri foran seg, presenterer Arbeiderpartiet og Senterpartiet en kraftfull satsing på nye arbeidsplasser i næringer som blir viktige for framtida. Vi skal gjøre det Norge trenger: Føre en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Til slutt hopper Faharmand bukk over det virkelige spørsmålet: Hvem er det vi som politikere er til for? Hvem er det vi som stortingsrepresentanter skal tjene? For meg er svaret enkelt: Vanlige folk over hele Norge. Så får Høyre fortsette med ordlek og grublende kronikker. Kanskje de med tida finner svaret på hvorfor velgerne vendte dem ryggen i høst.