I 2018 spurte VGs politiske redaktør Hanne Skartveit om Ap-leder Jonas Gahr Støre kjenner partiet godt nok til å klare å løfte det igjen. Og ikke minst - om han lener seg på de riktige folkene.

Fire år senere er det enda flere som stiller det samme spørsmålet.

Når Arbeiderpartiet stuper mot 15 prosents oppslutning, og kanskje enda lengre ned, aktualiseres problemstillingen når Jonas Gahr Støre leter etter en vei ut av krisen han står i.

Denne uka kom et av svarene fra statsministeren. Han bytter mannskap i sin indre krets, ved statsministerens kontor. Det kan også bidra til å kaste nytt lys over partiets krise.

Støre rekrutterer en ny statssekretær, denne gang fra konsulentfirmaet McKinsey. Eller sagt på en annen måte; ut av svingdøren går rådgiveren Støre i sin tid hentet fra NHO, inn kommer en ny, denne gang fra McKinsey med sine hemmelige kundelister.

Det er en interessant måte å toppe laget på. Fra før av vet vi at Støres kanskje aller nærmeste rådgiver er venstremann, med bakgrunn som HR-direktør i Schibsted og kommentator i Aftenposten. Heller ikke det er habitater som er kjent som utpregede oppvekstområder for arbeiderpartivelgere.

Nå suppleres det operative hovedkvarteret med personell fra et firma som på mange måter representerer det stikk motsatte av Arbeiderpartiets verdier. Mange undres sikkert på hvilken kompetanse McKinsey har å tilby det norske sosialdemokratiet. Hva kan det være som vil vise seg å være verdifullt for partiet?

Arbeiderpartiets historiske suksess har en kjerne. Man har, inntil nylig, lyktes som samband og folkebevegelse ved å både forstå folks problemer og løsninger gjennom levde liv.

McKinsey er noe ganske annet. Det er er hundre prosent rå business tuftet på klassisk amerikansk kapitalisme, helt fri for hjerte og følelser.

Det er liten tvil om at Støre har behov for å bli understøttet av nettverk, erfaring og kunnskap om politikk, om Norge, men fremfor alt om selve ryggraden i Arbeiderpartiet. Altså både hvordan partiet og ikke minst det lange landet han skal lede, fungerer i virkeligheten. Får han denne kompetansen fra McKinsey?

På en LO-konferanse i Gol forrige uke brukte Ap-lederen selv Trygve Brattelis berømte ord om at Ap må forstå tiden man lever i og gi folk svar de tror på.

De siste månedene har vi blitt vitne til hvordan stadig færre tror at dagens utgave av Arbeiderpartiet verken har forståelse eller svar. Tvert imot har Ap lagt seg ut med både vanlige folk og næringslivet. For hver uke som går, forsterkes dette bildet mens partiet selv fortsetter letingen etter årsaker utenfor seg selv.

Det kan også virke som om konfliktlinjene i partiet, mellom høyreside og venstreside, mellom det distriktsvennlige Ap og det urbane og høyt utdannede Ap, ser ut til å ha økt i styrke uten at Støre makter å holde de to fløyene samlet. Og på utsiden slåss to tidligere nestledere nå hver sin kamp om å komme tilbake for å fortsette å nedkjempe hverandre.

Da blir det umulig å bygge lag basert på hele bredden i partiet. Lettere blir det neppe når mannen på toppen ofte ser ut til å foretrekke den store utenrikspolitiske scenen fremfor traust norsk hverdagsliv med sin mosaikk av utfordringer.

Arbeiderpartiet er preget av taushet, desperasjon og fortvilelse. Lyspunktene er få. Stadig mindre skal til for å muntre opp. Kanskje kan en meningsmåling på 18 prosent i Dagbladet redde julefreden. Det er tross alt bedre enn 15,7.

Mannskapet har rømt ned i lugarene sine. Der sitter de og venter på at kapteinen styrer på isfjellet som kan sende skuta til bunns.

Det er ingen orkester som spiller på dekk, bare lyden av Ap-velgere som forlater skipet.