Regjeringen forsøker å løse problemet på feil måte. I det siste har det vært et stort fokus på skolen, og det har gått opp for mange at det må gjøres en forbedring.

Problemet er det gjennomgående fokuset på systematiske løsninger.

Man tror at for å skape resultater må noe endres i et system for å få det til å skje. Men, det er ikke så enkelt. Man kan ikke løse et ikke-systematisk problem, på en systematisk måte.

Løsningene ligger et annet sted: i kulturen og tilstanden.

Kulturen er at skole er noe dritt

Kultur påvirker oss hele tiden, og gjør at vi utvikler vaner og måter å tenke på. Det samme gjelder for skolen.

Om kulturen er at skole er dritt, alle hater mandager og kjeder seg hele dagen – hvordan skal de få det bedre om man endrer på systemet?

Systemene er absolutt en viktig del av endringen. Om man løper vest for å finne soloppgangen, må noe endres. Men, dersom man ikke tror at soloppgangen er vakker, vil man ikke gå for å finne den uansett.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Skole er definitivt ikke sett på som noe vakkert. Forbedring av systemene alene vil ikke endre på det. Det krever mer, det krever noe annet.

Vi må redefinere kulturen, men vi må også jobbe med tilstanden. Man kan løpe i riktig retning, og mene at soloppgangen er vakker, men dersom man ikke har energien til å løpe – vil man aldri finne den.

Hva om elevene gledet seg til skolen?

Det er ingen som har energi på skolen lenger. Elevene begynte i førsteklasse fulle av energi og klare for å lære. Flammen i dem brant for fullt, frem til den sluknet.

Læring har blitt en oppgave, noe kjedelig man må gjøre, istedenfor noe gøy man får gjøre. Elevene våkner på mandager, til en skolehverdag de misliker, der de i tillegg er slitne og mister energi.

Er det virkelig sånn vi vil ha det? Er det virkelig det vi vil at skal være hverdagen?

Lukk øynene og se for deg: hvordan ville din drømmeskole sett ut?

Da tenker man ikke på problemene, man tenker på mulighetene. Man tenker ikke på systemene, man tenker på følelsene, tilstanden, historien – og i å jobbe mot dette, løser problemene seg av seg selv.

Les også: Matten på videregående er blitt for vanskelig

Hvis en alltid fokuserer på det som er galt, er man begrenset til å jobbe for løsninger innenfor de rammene. Derimot når man fokuserer på mulighetene, åpner alt seg opp.

Hva om elevene kunne våknet hver dag og gledet seg til å dra på skolen? Hva om de kunne hatt energi hele dagen mens de var der? Hva om skole var gøy?

Hva om de faktisk kunne få til ting, skjønne noe – istedenfor å ikke føle seg gode nok?

Hva om man kunne lært dobbelt så mye, dobbelt så godt på samme tiden? Hva om elever kunne følt seg trygge på skolen, frie, støttet, og trodd på?

Les også: Hva er så galt med matte?

Hvordan ville da skolen sett ut? Hvordan ville skolehverdagen, fritiden, det senere livet sett ut? Hvor mye glede, energi og muligheter kunne vi skapt?

Viktigst av alt, hvis vi faktisk hadde tenkt som dette – hvordan hadde vi jobbet for å få det til å skje? Definitivt ikke slik vi jobber i dag.

En endring må skje, og den må skje nå.