Kanselleringskultur, berøringsangst, konfliktskyhet, respekt, eller mangel på kilder. Bakgrunnen for avlysningen av hijabdebatten kunne være så mangt. Og man kan sikkert diskutere validiteten av hver enkelt som grunn for avlysning i timevis.

Det som er sjokkerende er at forklaringen til Debattens programleder, Fredrik Solvang, og fungerende redaksjonssjef Gunnhild Vikens, var helt forskjellige.

I et innlegg på Instagram skriver Solvang «Vi har fått så mange tilbakemeldinger om at det ikke er relevant eller greit å debattere hijab i lys av Iran-demonstrasjonene, at vi ikke går videre med planleggingen fram mot kveldens Debatten».

Mens redaksjonssjefen på sin side hevder i et intervju med Nettavisen at grunnen for at debatten ble avlyst, var at de ikke fikk de paneldeltakerne de ville ha med.

Les saken: NRK avlyser hijab-debatt: Her er forklaringen

Hun stopper ikke der, men fortsetter med å legge ut om at «dette er noe som skjer rett som det er, at redaksjonen må endre temaet som var planlagt dagen i forveien.» Ikke feil, men ikke helt riktig heller, i denne situasjonen. For å «måtte» av redaksjonelle, produksjonsmessige grunner, og «å la være» av hensyn til tilbakemeldinger fra seere, er to helt forskjellige ting.

Tror ikke NRK at dette gjennomskues av folk flest?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Dersom NRK valgte å avlyse hijabdebatten utav forståelse for at den kan oppleves som ugrei, eller usaklig er én ting. At bakgrunnen muligens kan være berøringsangst, er en annen. Men at (redaktørens) forklaring er en helt annen en det programlederen oppgir, fremstår mildt sagt useriøst.

Dersom grunnen for avlysningen skulle vise seg å være (og mest sannsynlig er) det Solvang først oppgir i sosiale medier, burde NRK kunne være ærlige nok til å stå for at de anser dette som en god nok grunn, og i så fall møte eventuelle reaksjoner på det.

Med andre ord: Hvis tilbakemeldinger fra seere om at debatten ville oppleves som ugrei var en god nok grunn for redaksjonen til å avlyse, burde ikke NRK skamme seg over å ha lyttet til dem. – Med mindre de egentlig vet at dette fort kan leses som berøringsangst, slik Nettavisen-spaltist Sarah Gaulin poengter.

Les kommentaren: Har vi kanselleringskultur? Ja! Har vi berøringsangst? Ja!

Å avlyse det som kunne blitt en balansert, hensynsfull og viktig debatt, kan potensielt gjøre mer skade for debattprogrammets integritet enn muligheter for usakligheter, og krangling mellom debattdeltakerne.

Frykten for hva debatten kunne ha blitt, eller for reaksjonene den kunne vekket, veide altså tyngre enn selve programmets mål om offentlig debatt.

Om debatten ville blitt katastrofal eller fruktbar får vi uansett aldri vite, når NRK velger å gå såpass drastisk (les:dramatisk) til verks som å sensurere seg selv.

Eller får vi kanskje det, når mindre aktører som Subjekt tar på seg ansvaret med å gjennomføre den avlyste debatten.

Les også: Setter opp egen hijab-debatt etter avlysning

Om NRKs Debatten ikke klarer å være ærlige om sine intensjoner er det liten grunn til å forvente tillit fra seerne. Å lyve om redaksjonelle vurderinger kan koste programmet dyrt. Spesielt når det er så åpenbart som i dette tilfellet.