Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
De siste dagene har en lokal sak i Oslo preget nyhetsbildet over hele landet. Norge har fulgt det store og ulidelige samferdselsdrama ved forhandlingsbordet i pendelen mellom Bærum og Oslo. Våre tanker har gått til de som kan bli så hardt rammet og få tilværelsen snudd på hodet hvis ikke blir noe av en T-banelinje til 30 milliarder kroner.
Milliard etter milliard ruller ned i det sorte hullet mellom Fornebu og Majorstua. Mange i distriktene drar kjensel på både regi og manus. Våre felles midler sprøytes inn i regjeringskvartaler, kulturbygg og motorveier med det som minner om en kraftig høytrykksspyler rett fra statskassa.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Så dukket det tirsdag kveld opp en nyhet som setter det hele i et dystert perspektiv.
Ei gammel bru i Kvænangen nesten på fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark brøt sammen i vårflommen etter noen vakre dager med 20 plussgrader og mer.
Det er ikke hvilken som helst bru som ble tatt av det årvisse smeltevannet, det ser ut til å handle om grov konstruksjonssvikt og mangel på tiltak på en bru over Europavei 6 som knytter Norge sammen. Problemene med denne veibiten er ikke ukjent, i fjor gikk det nesten galt samme sted. Hva har man gjort i mellomtida?
Uansett er det nå stengt mellom nord og sør. Det blir langvarig. Omkjøringen er en omfattende reise. Man må ta av til Europavei 8 ved Skibotn, krysse grensen til Finland ved Kilpisjærvi, deretter innover vidda, før man krysser grensa nok en gang ved Kautokeino, og fortsetter rett nordover til Alta.
En strekning på nærmere 650 kilometer om man skal fra regionsenteret Nordreisa i Nord-Troms til Alta i Finnmark. Eller motsatt. Og den veien er det mange næringsdrivende som kjører hver dag.
Kanskje kan Forsvarets Ingeniørbataljon trå til med en akutt løsning. Men hovedveien gjennom Norge kan neppe holdes åpent for vogntog og rutebusser med bro-elementer som er ment for panservogner. Trolig ville også Høyre-leder Erna Solbergs berømte, selvkjørende nordnorske trailere blitt nødt til å melde pass.
La oss i stedet leke med et eksperiment: Hvis man skulle frakte gods fra Oslo til Trondheim og E6 var stengt et sted i Gudbrandsdalen, ville man funnet seg lydig i en omkjøringsvei på 600 kilometer i uker, kanskje måneder?
Selvfølgelig ikke. Befolkningens mengde og tyngde i Sør-Norge ville gjort en så skrøpelig infrastruktur umulig å forsvare.
Så er tusenkroner-spørsmålet hvorfor skal man gå med på det i Nord-Norge? En sammenrast bru i Kvænangen kommune har nå satt flomlyset på det som er et urovekkende trekk ved dagens Norge. Vi beveger oss stadig lengre bort fra det gamle mantra om likeverd på tvers av postadressene.
Sannheten er at Norge er i ferd med å la den nasjonale infrastrukturen i nord smuldre opp. Det gjelder fylkesveier, det gjelder ferger og det gjelder hovedferdselsåren E6. Det er en forsømmelse som nuller ut alle nordområdemeldinger og forteller den egentlig historien om fokus og perspektiv i norsk politikk og samfunnsliv.
Les også: Anne gikk ned 75 kg på åtte måneder: – Det er bare én ting som virker (+)
Det ser ut til at nasjonalstaten vegrer seg for å ta et minimum av ansvar for vedlikehold og materiell, som kan opprettholde en slags forestilling om at det drypper noe velferd på hele landet mens oljepengene strømmer inn i et fond.
Det må gjøre vondt for bygdefolk i Kvænangen å lese seg gjennom de svulmende statsbudsjettene det siste tiåret og se alle statlige milliarder som investeres i stål, sement, glass og betong i Oslo-området.
Derfor var «by og land hand i hand» det gamle slagordet Ap-lederen Støre begynte å leke med før valget i fjor høst. Men nå handler de politiske analysene om at at statsministeren har brydd seg for mye om distriktene, og for lite om byene.
Det er noe å tenke påder ute på omkjøringsveien i Finland. At det egentlig er Oslo som blir dårlig behandlet av staten i dette landet.
En ting er sikkert. Når folk føler seg glemt og legger ut å en omkjøringsvei på 600 kilometer, så tærer det selvfølgelig på den norske samfunnskroppen.
Det verre blir det når det går opp for folk og næringsliv at nesten ingen med makt har noen som helst ambisjoner om å påta seg å forsvare interessene deres.
Da går veien via ei sammenrast bru i Badderen og rett inn i avmakten.