Vålerenga hadde vært Lyn om det ikke var for hovedaksjonær og klubbeier Tor Olav Trøim. Han har ingenting å beklage etter garderobepraten på Intility Arena.

SOM OM VÅLERENGA ikke er i nok trøbbel fra før, piskes det nå til storm rundt VIF-eier Tor Olav Trøims pep talk med spillerne og lagets støtteapparat for et par uker siden. Formelt er det mange gode grunner til det. I den virkelige verdenen, ikke like mye.

Det er riktig at det er klubben som per definisjon tar avgjørelser og ansetter og sparker sine trenere, alt ifølge den såkalte dualmodellen og Norges Idrettsforbunds lover.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Å mene at de som betaler gildet ikke blir spurt, hørt og til slutt stempler ansettelsen/avskjeden med aksept, er å tro på julenissen.

TOR OLAV TRØIM har ingen formell rolle i Vålerenga Fotball Elite. Han eier bare hele greia gjennom en avtale med klubben. Det vil si – Tor Olav Trøim eier ett hundre prosent av selskapet Magni Sports AS, som igjen eier ett hundre prosent av Vålerenga Fotball AS, der han er styremedlem.

Den løpende avtalen strekker seg til utgangen av 2028, og gjør Trøim til kongen på haugen på Valle.

Uten formell makt og styringsrett.

NÅR INNHOLDET FRA møtet omtalt i Nettavisen nå gås etter i sømmene, er det naturlig at det blir satt jurister på saken. I en VG-sak, der VIF-eieren legger seg flat beklager at han har brutt de formelle retningslinjene, sliter imidlertid fagfolket med å konkludere om Trøims garderobeprat var et regelbrudd eller ikke.

Les også: Kilder til Nettavisen: Trøim fredet Fagermo i internt møte med Vålerenga-spillerne

I Norges Idrettsforbunds lover, og derfor også i Norges Fotballforbunds regelverk, heter det at et AS-medlem ikke kan ha påvirkning på sportslige vurderinger.

Les den siste setningen en gang til, og spør deg om det kanskje er modellen som er problemet.

ER DET NOEN som virkelig tror at Kjell Inge Røkke ikke sitter rundt bordet når viktige avgjørelser skal tas i Molde FK? Eller at Tor Olav Trøim ikke er den som har siste ordet i Vålerenga? Første gangen Ole Gunnar Solskjær var på vei til å forlate Molde (2012) var det krisemøte hjemme hos Aker-eieren på Konglungen i Asker. Da Dag-Eilev Fagermo fikk jobben i Vålerenga var det Trøim han måtte selge seg inn til.

Sånn er forholdet mellom AS og klubb i norsk fotball, der har du dualmodellen i praksis.

Les også: Vålerenga trenger ny (reserve)keeper

Kan hende det er den som er problemet, og ikke eierne som pøser inn hundrevis av millioner for å holde klubbene flytende.

TIL VG SIER jurist og tidligere fotballagent Gunnar Martin Kjenner at både NFF og NIF bør se på Trøims uformelle overtramp i VIF-garderoben. «Hvis dette ikke stoppes nå, vil aksjeselskapene overta bestemmende myndighet i idrettslagene».

Kjenners argument er fair og handler om å beskytte idretten, i dette tilfellet fotballen.

Argumentet han bringer til torgs er at du med investorstyrte klubber vil få «ledere som ikke kan noe om fotball».

DET SISTE ER en sannhet med modifikasjoner. For det første - hvor mye fotballkompetanse sitter det rundt om i klubbstyrene i de til enhver tid 32 definerte toppklubbene? Og når det er sagt – hva vil det si å kunne noe om fotball?

Fotballen i Norge er blitt en industri som omsetter for pluss tre milliarder kroner i året, men samtidig er den en business på helt egne premisser.

Les også: Trøim-avgjørelsen ble utsatt. Nå har han gitt Vålerenga svar

Den lever etter sine egne mekanismer, og kommer hver dag som går med økte kompetansekrav til økonomi, juss, organisasjon, markedet og kanskje de største suksessfaktorene av dem alle – lagbygging og spillerlogistikk.

TOR OLAV TRØIM driver mye av butikken sin til havs, men han lar ikke Vålerenga seile sin egen sjø. Han har brydd seg i over 20 år og brukt over 200 millioner kroner på klubben. Fartstida har i tillegg gjort ham kompetent på store deler av virksomheten.

Hvis ikke det er å kunne noe om toppfotball, hva gjelder da?

Hvis ikke de som betaler skal ha noe de skulle ha sagt, hvor lenge gidder de å plukke opp underskuddene?

Her kan du lese om Nettavisens spaltister

DET VAR KLUBBENES ønsker om kommersiell kunnskap og investeringer fra karer som Røkke og Trøim som fikk fotballen til å innføre dualmodellen. Det var i 1992. 30 år senere kan det hende tida er inne for å revidere rettesnora som er i ferd med å kvele gode initiativ.

Det er viktig og riktig at frivillighetskulturen blir ivaretatt i norsk idrett, det er det hele folkebevegelsen er tuftet på, men under toppfotball-paraplyen er det ikke mye frivillighet.

Toppfotball er butikk.

Hva er da galt med at de som er best på business også får være med å styre virksomhetene de eier?