Ski-VM ble arrangert for første gang i 1925 i Tsjekkoslovakia. Den gang var det fire øvelser på programmet, og det var kun menn som deltok. Kvinner fikk ikke lov til å konkurrere i langrenn i et mesterskap før under OL i Oslo i 1952.

Det store gjennombruddet for norsk kvinnelangrenn kom først i 1966 med VM-sølv i stafett. Før den tid var skijentene vant til å bli ledd av og behandlet dårligere enn menn, men endelig fikk de bevist at også de kunne vinne medaljer.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Urettferdig å bruke så mye tid, men ikke få de samme mulighetene

Når Trondheim skal arrangere ski-VM i 2025, er det 100 årsjubileum for ski-VM, og det burde vært en selvfølge med full likestilling i skiidretten og idretten generelt. Men dette er langt fra sannheten. Norge er langt framme innen likestilling, men idretten henger etter. Det var først i 2009 at kvinner fikk delta i VM i hopp.

Maren Lundby var den første til å sette utfor hoppbakken, og hele idrettskarrieren har hun kjempet for likestilling. Hun har uttalt at det føles urettferdig å bruke like mye tid på idretten, trene like hardt og elske sporten like mye som gutta, men ikke få de samme mulighetene til å konkurrere.

I år arrangeres det VM i skiflygning i Norge. Der får ikke jenter delta, og slik kan man fortsette. Under OL i Beijing fikk ikke kvinner hoppe i stor bakke, og ble kun tilbudt en individuell øvelse under mesterskapet. Og enda verre, de kvinnelige kombinertløperne fikk ikke delta i OL i det hele tatt. Kombinert var den eneste OL-grenen hvor kun menn deltok.

Det store gjennombruddet for kombinertjentene ble derimot under ski-VM i 2021. Da ble Gyda Westvold Hansen tidenes første verdensmester i kombinert for kvinner, og de er også inne på VM-programmet i 2023 og 2025.

Les også: Kvinnekampen feministene glemte

Er det holdninger?

Hva er så årsaken til at jenter hele tiden må kjempe for likestilling innen idretten? Årsakene er mange og komplekse, men vi kan begynne med holdninger og kultur.

Menn i det engelske fotballforbundet la ned forbud mot kvinnefotball for cirka 100 år siden, selv om tribunene var fulle under kampene. Forbudet varte i over 50 år, og interessen for kvinnefotball er i dag langt lavere enn for menn. Kvinner har lenge kjempet for å få lov til å delta i verdens største sykkelritt, og i år får de for første gang delta i Tour de France. Et massivt opprør fra utøverne, gjorde også at bikinipåbudet for kvinnelige sandvolleyballutøvere nylig ble opphevet.

Er det også holdninger som stopper skiidretten fra å få til full likestilling? Vi mener at svaret er ja.

Kvinnelige hoppere får beskjed om at de ikke er gode nok til å hoppe i skiflygingsbakker og de kvinnelige langrennsløperne får ikke gå femmila. Det er ikke noe fysiologisk som tilsier at kvinner ikke klarer å gå fem mil på ski, eller at de ikke kan hoppe i store bakker. Snarere tvert imot. Mye handler om holdninger og hva man velger å satse på.

Færre kvinner får stipend, og det er vanskeligere for kvinner å få sponsorer. Premiepengene blir ikke alltid likt fordelt mellom kvinner og menn, og det tilrettelegges ikke i god nok grad for balansen mellom idrett og familieliv. Dermed slutter en del kvinner for tidlig med toppidrett og talenter går tapt.

Kunnskap og forskning på kvinnelige toppidrettsutøvere er også en utfordring. Kvinner og menn responderer ikke likt på trening. Det er først i det siste at det er satt i gang forskning på hvordan menstruasjonssyklusen påvirker treningen til kvinnelige toppidrettsutøvere og skiskytterlandslaget har lykkes godt etter at de begynte å logge syklusen og tilpasse treningen etter når kroppen responderer best på trening.

Kvinnelige trenere er også mangelvare. I OL-troppen var det, ifølge Aftenposten, kun to kvinnelige trenere blant 58 menn. Det er ikke sikkert at kvinner er bedre trenere enn menn, men det kan for eksempel være lettere for kvinnelige utøvere å snakke med en kvinne om menstruasjonen enn en mannlig trener.

Les også: Jelenas 8. mars

Vi er vårt ansvar bevisst

Norge har lenge vært bortskjemt med gode resultater innen skisport, og årets OL ble intet unntak. Men bak resultatene skjuler det seg en sannhet, som gir en viss bekymring. Bland dem som tok individuell OL-medalje, var det kun tre norske kvinner og hele 14 menn. Under forrige OL var det sju kvinner som tok individuelle medaljer.

De kvinnene som tok individuelle medaljer var Therese Johaug, Marte Olsbu Røiseland og Tiril Kampenhaug Eckhoff. Alle rutinerte utøvere, som har gått sine egne veier for å oppnå suksess. De yngre utøverne sliter med å etablere seg i verdenstoppen og kanskje har dette med at de ikke blir godt nok tatt vare på? Kanskje får de ikke god nok tid til å utvikle seg?

Det er ingen enkle svar på dette, men en ting er sikkert. Likestillingen innen idretten tar for lang tid og tærer på utøvernes motivasjon og glede med å holde på med det de elsker over alt på jord. Her har også vi som arrangør for ski-VM et stort ansvar, både med å sette likestilling på dagsorden, men også med å overføre ord til handling.

Les mer fra Norsk debatt her

Ski-VM har som ambisjon å arrangere verdens mest bærekraftige idrettsarrangement i 2025. Dette handler om å ta vare på miljøet gjennom gode panteordninger, redusert matavfall, miljøvennlig transport og andre miljøtiltak under arrangementet. Men det handler også om mindre ulikhet og likeverd for utøvere, frivillige og ledere.

Vi vil støtte likestillingsinitiativ innen idretten og sørge for at utøverne får like premiepenger og like muligheter under ski-VM i Trondheim. Gjennom samarbeid kan vi oppnå resultater og løfte kvinnelige idrettsutøvere fram.

Likestillingskampen er både kvinner og menn sitt ansvar, og vi som idrettsarrangør er vårt ansvar bevisst.