Høyre har en stolt skolehistorie. De siste åtte årene har vi blant annet innført tidlig innsats i barnehage og skole med hjelpen tettere på elevene, fornyet alle læreplanene i skolen, fått på plass en fraværsgrense i videregående skole, innført en ny og streng mobbelov og løftet yrkesfagenes status og innhold.

Og ikke minst har vi gjennomført et stort lærerløft. Det har gitt resultater.

På Høyres vakt gikk fraværet i videregående ned 27 prosent, og fullføringen av videregående økte fra 72 prosent til 80 prosent. Det er 4500 flere kvalifiserte lærere i skolen, og nesten 50.000 lærere har fått tilbud om etter- og videreutdanning. Det betyr mye for elevene.

Den største utfordringen

Mye går i riktig retning i skolen, men det er fortsatt noen utfordringer. Den største er i ungdomsskolen. Derfor er Høyres neste store plan for skolen å gjennomføre en helhetlig ungdomsskolereform. Det gikk vi til valg på.

Nå følger vi opp med å kjempe for det i Stortinget. I Høyres første representantforslag ber vi regjeringen om å starte arbeidet med en helhetlig ungdomsskolereform.

Det er helt nødvendig å gjøre endringer i ungdomsskolen. Mange ungdommer opplever overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen som stor, og vi ser at skolen ikke lykkes godt nok i å engasjere alle elever. Hvert år går om lag 10.000 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Dette er grunnleggende ferdigheter man sårt trenger i andre fag og videre i utdanning og arbeidsliv.

Elevene blir hengende etter

Elevene på ungdomsskolen er tenåringer i rask utvikling, og mange går fra å være barn til å bli unge voksne. De prøver gjerne å finne ut hvem de er, hva de vil bli og finne sin plass. Da er det viktig at skolen i større grad imøtekommer og tilpasser seg elevenes ulike behov og interesser, slik at man kan lykkes bedre med å engasjere og motivere alle ungdomsskoleelever.

Les også: For å lykkes, må de stoppe en ustoppelig trend

Vi må unngå at elever blir hengende etter i fag, eller er mye borte fra undervisningen og skolen. Tall fra 2019 viser at nærmere 9000 tiendeklassinger er borte fra skolen mer enn 15 dager. Og vi vet at systemene for fraværsoppfølging i dag er varierende og mangelfulle.

Derfor må vi gjøre mer for å øke motivasjonen og læringsutbyttet til elevene, og vi bør stille tydelige oppfølgingskrav til skoleeiere og lærere om å følge opp alle elever som opplever motivasjonsfall, er borte fra skolen eller som trenger tilpasset opplæring i fag.

Bekymret for signalene fra ny regjering

Det er flott at også Ap og Sp nå ser at vi trenger en ungdomsskolereform. Men for Høyre er det viktig at det er kunnskapen som vinner kampen om ressursene. Signalene i Hurdalsplattformen er at ressursene skal brukes på skolefritidsordningen og skolemat. De vil senke kravene for å komme inn på lærerstudiet, og de tar bort kravene om faglig fordypning i norsk, engelsk og matematikk.

I tillegg vil de endre dagens fraværsgrense. Jeg er bekymret for signalene det sender. Høyre vil ha en bred reform, og mener det er viktig å fortsette satsingen på lærernes kompetanse - i tillegg til praktisk og variert undervisning.

Les også: AUFs skolevalgkamp var en bløff

Vi vet at elever som har fått et dårlig utgangspunkt fra ungdomsskolen har større sjanse for å falle fra i videregående. Av de elevene som skårer på det laveste nivået i matte og lesing i 8. klasse på ungdomsskolen, er det under halvparten som fullfører videregående. Går du ut av ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig er du nærmest dømt til å falle fra i videregående.

For Høyre er det viktig å ta tak i problemene før de vokser seg store.

Avgjørende for å nå målet

I et samfunn som stadig krever mer formell kompetanse, står de som ikke har et vitnemål eller et fagbrev i hånden i større fare for å havne utenfor arbeidslivet.

Les mer fra Norsk debatt

Nå er det to av ti som ikke fullfører videregående opplæring. Høyres mål er at minst ni av ti skal fullføre innen 2030. Å gjøre endringer i ungdomsskolen er helt avgjørende for å nå det målet. Å ha et vitnemål eller et fagbrev, åpner dører til både videre utdanning og arbeid.

En god skolepolitikk er vårt viktigste verktøy for å bevare et samfunn med små forskjeller. I skolen gir vi alle barn og unge muligheten til å lære og mestre, og nå sine egne mål og ambisjoner for livet. Nå må vi fornye ungdomsskolen for å sikre at enda flere lykkes med det.