Norges klimamål om 55 prosent kutt innen 2030 står fast, men alt går galt i gjennomføringen.

Miljødirektoratet har nettopp lagt frem en oversikt over hva som må til for å nå Norges klimamål innen 2030.

Urealistisk, kostbart og uakseptabelt

Miljødirektoratet kommer med en smørbrødliste som er en fin blanding av svært urealistiske, utrolig kostbare og for mange helt uakseptable tiltak.

Disse tiltakene er:

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

I sum skal disse tiltakene bringe Norges klimautslipp ned med 53 prosent i forhold til 1990-nivå. Målet er altså 55 prosent, så det mangler fortsatt to på prosentpoeng dersom denne listen skulle gjennomføres. Disse siste to prosentpoengene kan oppnås ved blant annet mindre reising, mer hjemmekontor og en hel rekke andre mindre bidrag.

Siden 1990 har Norge klart å redusere klimagassutslippene med fem prosent. Norge har altså brukt 33 år på å redusere utslippene med en tyvendedel.

De neste 50 prosentene skal altså tas på bare syv år.

At dette skippertaket blir vanskelig, synes helt opplagt.

Aner ikke hva det vil koste

Hvor høye kostnadene ved å nå klimamålene vil være, aner Miljødirektoratet derimot ingenting om. Det gjør ingen andre heller.

For å nå klimamålene trengs det betydelig mer strøm. Hvor denne skal komme fra synes høyst uklart. Å øke kraftproduksjonen tar både tid og blir svært kostbart.

Og hvem skal betale og hvordan?

Vi har alt hatt strømkrise et par år. Strømkrisen har på ingen måte bedret folks tillit til myndighetenes energi- og klimapolitikk. Utenlandskabler, strømeksport og elektrifisering av oljeplattformer har gitt folk store strømregninger, uten at det kan påvises at dette gir noen god effekt for klimaet.

Men folks strømregninger synes ikke å være noen bekymring hverken for Miljødirektoratet eller regjeringen, før de folkelige protestene ble så store at strømstøttetiltak ble helt nødvendig.

Havarert havvind

Regjeringens foretrukne alternativ for ny kraftproduksjon er havvind. Havvind blir i beste fall svært kostbart.

Denne uken kom regjeringen til enighet med SV, KrF og MDG om å legge 23 milliarder kroner på bordet i subsidier for å få bygd ut havvind i sørlige Nordsjøen.

Dette er det eneste området på norsk sokkel av særlig størrelse som er grunt nok til å bygge bunnfast havvind. Vindmøller som står på havbunnen er mye billigere å bygge en flytende vindmøller, såkalt flytende havvind.

Les også: Flere må få opp øynene for hvor forferdelig dårlig idé denne satsingen er

Likevel ligger altså prosjektet i sørlige Nordsjøen an til å trenge 23 milliarder kroner i subsidier. Akkurat hvor stor sluttregningen blir og hvordan den vil treffe folks lommebøker i form av skatter, avgifter og strømpriser er det ingen som vet.

Det eneste som er sikkert er at dette blir dyrt.

Men det er flytende havvind regjeringen mener er den store løsningen. Dette blir ikke lett, slik regjeringen selv skriver:

«Det er også utfordringer når det gjelder utvikling av havvind, blant annet knyttet til høye investeringskostnader, lange ledetider og arealbruk.»

Skriften på veggen er at havvind allerede har havarert som realistisk alternativ for å nå klimamålene innen 2030.

Karbonfangst i kollaps

Øverst på Miljødirektoratets liste står karbonfangst. På samme måte som havvind er denne satsingen preget av kollaps.

Her var det regjeringen Solberg som i 2020 la frem planene for prosjektet «Langskip» for karbonfangst fra Norcem og lagring under havbunnen i Nordsjøen. Allerede i 2021 ble det klart at dette blir dyrere enn antatt. Hva totalregningen blir vet ingen.

Les også: Kommer vi noen gang til å få nok strøm?

Det går heller ikke bedre med Oslos prestisjeprosjekt, karbonfangst ved avfallsanlegget på Klemetsrud. Der er kostnadsoverskridelsene så store at hele prosjektet er utsatt.

Karbonfangst, som står øverst på Miljødirektoratets liste for å nå klimamålet i 2030, ser altså ut til å kollapse.

«Kostholdsrådene» har lite med sunt kosthold å gjøre

Så har vi kostholdsrådene, eller er det egentlig riktig å kalle dem for det. Dette skal nå også være en del av klimatiltakene, og står på tredjeplass på listen over tiltak.

Det store grepet i de nye kostholdsrådene er å redusere anbefalt forbruk av kjøtt, noe som har gitt betydelig faglig kritikk. Faglige eksperter har trukket seg fra arbeidet med kostholdsrådene.

Etterlatt inntrykk er at det nå først og fremst er klimavirkninger, og ikke helse, som styrer endringen i anbefalt kosthold. Også virkningen på klima av de nye rådene er diskutabel, men først og fremst bidrar prosessen rundt rådene til å undergrave tilliten til dem.

Når kostholdsråd har blitt til på den måten, med tvilsom faglighet og klimapress i bakgrunnen, får vi et klimatiltak som står på leirføtter.

Uten tillit vil ikke folk forholde seg til disse rådene.

Politisk selvmord å tvinge klimamålet igjennom

55 prosent kutt i utslippene ble fremlagt så sent som i 2020 og meldt inn til FN i 2022.

Før det var målet 50 prosent kutt. Men det spiller liten rolle. Slik det ser ut nå kommer ingen av dem til å være i nærheten av å bli nådd innen 2030. Denne forsterkningen av målene fremstår som lite annet enn en lek med tall.

Les flere kommentarer fra Kjell-Magne Rystad

Regjeringen er allerede historisk upopulær. Det er det flere grunner til, og klimapolitikken er opplagt en av dem.

Uansett hvor man står i klimapolitikken, er det grunn til å være misfornøyd.

Det er mest å håpe på at det blir mest prat, festtaler og handlingslammelse også i fortsettelsen. Nesten ingen andre land kommer til å nå klimamålene heller.

Alternativet er at regjeringen tvinger klimamålene igjennom med voldsom pengebruk, skatter, avgifter og mindre frihet for den enkelte.

For vår upopulære regjering blir dette et politisk selvmord, men den viser likevel ingen tegn til å endre kurs.

Det er på høy tid å innse at klimamålene uansett ikke vil nås.