Gå til sidens hovedinnhold

Det er vår, slipp puppene fri!

Hva er det du har der? De sitter jo på helt feil sted! For langt ned og for langt fra hverandre. Formen helt feil. Og størrelsen. Men vent litt, det fikser vi.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Tønsbergs Blad)

Vi putter noen svære tjukke puter inne i klæra, strammer til rundt ryggen, trøkker dem sammen og opp. Også lar vi dem henge i no tynne lekre stropper som kan grave seg ned i huden over skuldra der.

Det gjør vondt ja? Hva hadde du trodd?

Ingen har selvfølgelig sagt dette rett til fjeset mitt. Men noen ganger når jeg prøver å finne undertøy til det jeg trodde var en ganske så gjennomsnittlig kropp i helt vanlige klesbutikker, så manifesterer klesbutikkene seg inne i hodet mitt – som en spydig Barbie som forteller meg hvor feil puppene mine er.

Etterhvert som jeg pusher førti er jeg blitt litt flinkere til å le av den spydige Barbien. I den indre dialogen plasserer jeg armene i siden og ser ned på en kropp som har født to barn og amma ett, og svarer Barbien at hun driter seg ut og at jeg er glad så lenge jeg ikke har brystbetennelse som må dreneres ut.

Samtidig irriterer det meg.

Jeg vil ikke egentlig kjøpe undertøy som får puppene mine til å se større ut – hvorfor skal det være så utenkelig for hele den gigantiske klesindustrien at jeg ikke vil endre på størrelsen på puppene mine?

Det er nesten umulig å finne en BH for små pupper som ikke har innlegg som er laget for å få puppene til å se større ut. Alle som har sett en sånn overveldende vegg av BH-er vet hva slags vanvittige mengder man har å velge i.

Da er det lett å kjenne på følelsen av at det er litt rart at liksom ikke en av dem stemmer.

Les også: Når man sammenligner seg med en kropp som ikke er ekte

Det er ikke egentlig bare puppene mine klesindustrien forteller meg at er helt feil. De fleste gensere som passer meg i kroppen er for trange i overarmene og alle bukser som er vide nok rundt hoftene er 10 cm for lange.

Skal jeg dømme ut fra hva klesbransjen tror er en gjennomsnittlig kropp, kunne jeg med mine 167 centimeter og 66 kilo vært hovedattraksjon på et omreisende sirkus på 40-tallet.

Hva gjør dette egentlig med selvbildet å ikke kunne finne klær som passer? Jo, man fortsetter den indre dialogen med Barbien. Det var buksene som var for lange, ikke mine ben som var for korte. Det er genserermet som var for lite, ikke mine armer som var for tjukke.

Så har jeg likevel eid opp til flere BH-er i mitt liv. Og rekk opp hånda de som har opplevd at bøylen som er under puppen regelrett bryter seg ut og lemlester deg så blodet renner?

Alle rakk opp hånda! Jeg lover.

En gang tok jeg meg råd til å gå i en undertøysforretning hvor det står en sånn super-classy dame med målebånd som gransker deg med blikket, måler deg, og som faktisk har størrelsen din til tross for denne utenkelige kombinasjonen av størrelse og proporsjoner.

Jeg spanderte på meg noe riktig fint undertøy. Dama kom helt inn i prøverommet og ordnet med justering av stropper og vurderte nøye om dette ble presis som det skal.

Ganske kårny, men de damene i dyre undertøysforretninger har en autoritet de fleste bare kan drømme om. Flott undertøy. Ekstremt ubehagelig å ha på i mer enn 20 minutter!

Jeg valgte nemlig en sånn fiffig variant der det var en slags gummilist på innsiden. Da kan man droppe stropper sånn at disse ikke sjenerer under en pen kjole. Skulle tatt seg ut. Dessverre for meg og min absurde kropp, viste seg at også den gummikanten kan skjære hele veien gjennom huden.

Hvorfor i alle dager utsetter vi oss for dette?

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Jeg vil ha flate sko på alle fester, slippe BH-gnagsår og aldri aldri ha på «hold in»-strømpebukse eller «shaping»-undertøy igjen. Jeg er da ikke en eller annen trolldeigsklump som kan trøkkes inn i en form heller!

Etter at jeg fikk barn har jeg jo funnet den best bevarte hemmeligheten! Amme-BH og gravid-strømpebukser. Laga for å støtte opp, være komfortabelt og ikke stramme på feil sted.

Ingen bøyler og det bløteste tekstil. Faktisk ganske pent også.

Rart med det, når man ikke prøver å presse kroppen inn i en form den ikke har, så ser det egentlig ganske fint ut.

Kommentarer til denne saken