I fjor høst fikk vi lære fra FNs klimarapport at vi ikke er i nærheten av å løse klimakrisen. Vi er ikke i nærheten av å nå 1,5 gradersmålet, tvert imot så er vi nå på vei mot en oppvarming på 2,8 grader ved slutten av århundret.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det er dyster lesing, først og fremst fordi det vil ha katastrofale følger for kloden og for menneskeliv, men også fordi det viser oss en ting; de rikeste landene, som oss i Norge, klarer ikke å gjøre sin del av jobben.

Når vi vant valget var det blant annet fordi vi lovet at vi skulle gjøre vår del av jobben. Nå er det på tide at vi virkelig begynner med det.

Norge har som godt kjent forpliktet seg til Parisavtalen og vi skal kutte over halvparten av våre utslipp innen 2030. Men med dagens tempo ligger vi an til å kutte 25 prosent av utslippene innen 2030. Det er halvparten av det som er nødvendig for å unngå de verste konsekvensene av klimakrisen.

Da må vi være tydelige og ærlige om at sterkere skyts må til.

Vi er nødt til å se oss selv i speilet, for vi har definitivt et stort forbedringspotensial. De største utslippssektorene i Norge er olje- og gassutvinning og transport, da er det også der løsningen ligger.

Les også: Vi trenger mye mer sivil ulydighet i kampen mot klimakatastrofen

Og nei, ingenting skjer over natta, men ting må skje i løpet av de neste syv til åtte årene. For innen den tid skal vi ha kuttet over 50 prosent av utslippene våre.

Da er ikke løsningen å lete etter mer olje.

Da må vi si nei til all ny oljeleting og alle nye felt. Da trenger vi en styrt avvikling av oljen og vi trenger at regjeringen setter inn grepene nå.

For det viktigste vi gjør er å kutte utslipp. Det er sånn vi løser klimakrisen.

Da kan vi enten si at vi skal kutte koste hva det koste vil, eller så kan vi sette i gang med en reell styrt avvikling av olja nå, så vi kan sikre at alle som jobber i oljebransjen også har en jobb å gå til og en lønn å leve av om 15 år.

Jeg velger det siste, for når vi nå skal løse klimakrisen så må vi passe på at vi gjør det på en rettferdig måte.

Men å vente med å sette inn nødvendige grep vil ikke være rettferdig for noen, ikke for oljearbeiderne, ikke for vår eller fremtidige generasjoner og ikke for resten av verden.

Les også: Dyster klimaspådom for nordmenns Sør-Europa-ferie: – Det kommer til å bli verre

For vår generasjon er det ikke nok å bli lyttet til, vi trenger handling, for det er alvor nå. Tida er knapp, og konsekvensene er katastrofale om vi mislykkes.

Ikke bare for oss her hjemme i Norge, men for mennesker verden over.

Og klimakrisa handler ikke om tall og tekniske begreper, den handler om mennesker. Alle menneskene som mister jobben sin, som mister levebrødet sitt, hjemmet sitt og som havner på flukt. Det handler om alle menneskeliv som vil gå tapt.

Det anslås at over 250.000 mennesker vil dø hvert eneste år de neste 20 årene som følge av klimakrisen.

Det fremstår nok fjernt for mange, men i Pakistan for eksempel, har man følt det på kroppen i hele fjor høst etter flom som følge av klimaendringene.

Les også: Sier ja til ny E6 i naturreservat: – Dette er helt ubegripelig

Millioner av mennesker er fortsatt på flukt på grunn av flommen. Selv om vannet nå er borte, så er konsekvensene fortsatt til stede. Det fryktes at flere millioner vil havne i varig fattigdom. At vi er heldige nok til å ikke gjøre det samme er urettferdighet av en unik sort.

Jeg håper politikere og alle vi som skal diskutere og komme med løsninger for den grønne omstillingen tenker på det hver eneste gang vi snakker om klima.

For klimakrisen handler først og fremst om menneskeliv, og vi kan ikke sitte i Norge å godta at millioner av menneskeliv går tapt fordi vi ikke er modige nok til å ta grep nå.