Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Det pågår en merkelig og polarisert strømdebatt i norsk politikk. I den ene skyttergraven virker konklusjonen å være at de rekordhøye strømprisene ene og alene er et resultat av Putins krigføring i Ukraina. I den andre plasseres det fulle ansvaret på utenlandskablene.
Begge leire hopper elegant over de underliggende og strukturelle kreftene som ligger bak energikrisen Europa nå står i – nemlig feilslått klimapolitikk.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Den bakenforliggende faktoren
Equinor-topp Irene Rummelhoff poengterte det godt under årets energimesse i Stavanger. Ifølge konserndirektøren førte lave energipriser under pandemien til underinvesteringer i hele sektoren, som igjen har blitt forsterket av retorikk fra politikere, miljøbevegelsen og investorer. Hun mener det har blitt skapt en myte om at den europeiske energikrisen oppstod etter Russlands invasjon av Ukraina.
Direktør for kraftbørsen Nord Pool, Tom Darell, virker å dele denne analysen. I sommer redegjorde han for bakgrunnen til de galopperende strømprisene. Darell mener bildet er sammensatt, men sier rett ut at «det grønne skiftet fra fossil til fornybar energi, er en hovedårsak til de høye strømprisene». Han mener det var forventet at EU sitt svært ambisiøse mål om nullutslipp innen 2050 ville bli krevende, når store land som Tyskland faser ut stabile energikilder som kjernekraft, gass og kull.
Norges visjon
EUs klimapolitikk har utviklet seg i rekordfart de siste årene. Flere av medlemslandene har lagt ned store deler av sin balansekraft, uten at tilsvarende kapasitet har blitt erstattet av ny energiproduksjon. Den fornybare produksjonen som har blitt bygget er i tillegg mer sårbar fordi den i stor grad er væravhengig.
Denne sårbarheten blir nå utnyttet til det fulle av Putins manipulering av gassmarkedet, som et ledd i den hybride krigføringen mot Europa for å drive opp energiprisene.
Les også: Norske kiosker og bensinstasjoner kan forsvinne
Gassprisene korrelerer i retur nesten perfekt med kraftprisene, som gjennom utenlandskablene eksponerer det norske markedet og til slutt strømprisen vi betaler her hjemme. Kraftkablene til Storbritannia og Tyskland gjør at vi er langt mer eksponert for europeiske strømpriser enn tidligere.
Det er verdt å minne om at påskuddet for disse kablene var klimapolitikk. Tidligere partileder i Senterpartiet, Åslaug Haga lanserte allerede i 2008 visjonen om at Norge skulle bli «Europas grønne batteri». Kort tid etter ble det ble gitt klarsignal for bygging av nye utenlandskabler med påfølgende garantier om at det ikke ville føre til økte strømpriser.
Klimapolitikken kan ikke isoleres
Både EU og Norge bør ta lærdom fra det som nå utspiller seg i energimarkedene. Klimapolitikken kan ikke lenger isoleres fra resten av det politiske spekteret, men bør i likhet med andre politiske sektorer være gjenstand for konsekvensutredning og kost/nytte-analyser.
Det betyr ikke at man ikke fortsatt skal jobbe for å kutte utslipp, men klimapolitikken har fått en sikkerhetspolisk dimensjon som ikke lenger kan overses.
Med dette bakteppet er det urovekkende at flere norske partier virker å ha delt seg inn i to leire, der forutsetningen for tiltakene de fremmer bygger på feilslutninger om at det enten er utenlandskabler eller Russlands krigføring som gir oss høye strømpriser.
Realiteten er derimot at krigen og kablene forsterker et allerede eksisterende og strukturelt problem skapt av en klimapolitikk ute av kontroll. Det er på høy tid at flere enn Fremskrittspartiet tør å diskutere klimaelefanten i rommet.