Gå til sidens hovedinnhold

Det grønne skiftet har blitt et energipolitisk konkursbo

I det grønne skiftet har energipolitikkens gamle dyd - forsyningssikkerhet - blitt totalt oversett. Dette er et europeisk problem Norge nå importerer gjennom utenlandskablene.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Energipolitikk har alltid vært viktig. Tradisjonelt har energipolitikken vært konsentrert om å skaffe samfunnet sikker tilgang på energi til rimelige priser.

Grønt skifte sporer av

Slik er det ikke lenger. De siste årene har klimaspørsmålet blitt den dominerende faktoren i energipolitikken. Ikke på global basis, men i våre nærområder. Og det er nærområdene som først og fremst påvirker oss.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

I Europa har EU anlagt en offensiv klimapolitikk gjennom EU Green Deal, som skal vise vei til et klimanøytralt Europa i 2050. Dette omfatter ikke minst energipolitikken.

Likevel er det på nasjonalt nivå det viktigste skjer. De to viktigste landene i så måte er Tyskland og Storbritannia.

Dette er to store land som er forbundet med Norge gjennom strømkabler. Begge land har satset tungt på energiomstilling, der særlig vindkraft og solenergi står sentralt.

Tyskland har gjennom lang tid tatt mål av seg til å bli Europas grønne fyrtårn gjennom en politikk kalt Energiewende.

Problemer og kriser

Energiewende har vært tungt markedsført og politisk ambisiøst, men likefullt i flere år beheftet med store problemer. Dette ble påpekt av blant annet professor Øystein Nordeng i 2018.

I Teknisk Ukeblad høsten 2018 skrev Nordeng:

«Tysklands riksrevisjon, Bundesrechnungshof, har i en nylig rapport gitt en skarp kritikk av landets energi- og miljøpolitikk. Kritikken går i korthet på at landets økonomiministerium, som har ansvaret for energi, har mistet kontrollen, at store summer er brukt på lite gjennomtenkte tiltak, og at resultatene på ingen måte svarer til forventningene».

Også i Storbritannia er grønt skifte sentralt for energipolitikken, men energipriser og forsyningssikkerhet hevdes også å være viktige målsetninger.

Likefullt står Storbritannia nå i en energikrise som er alvorlig. Denne forsøkes forklart med internasjonale forhold som høy etterspørsel etter kull og gass, men er selvsagt mest et resultat av landets energipolitikk. Alle land må til syvende og sist ta ansvar for egen energiforsyning.

Det grønne skiftet sporer av rundt oss.

Les også: Norge øker strøm-eksporten kraftig - nå tømmes kraftmagasinene igjen for vann

Atomkraft, gass og kull

En viktig grunn til at det grønne skiftet sporer av er reduksjonen i bruk av atomkraft. I Tyskland avvikles den helt, men bruken av atomkraft reduseres også kraftig i Storbritannia. Dermed blir det lavere utslippsfri strømproduksjon fra denne kilden.

I tillegg har perioder med lite vind gjort at vindkraftverkene har stått stille.

Resultatet er økt bruk av kull og gass. Kullprisene har steget mye i år, gassprisene har eksplodert. Europeiske gasspriser er om lag seksdoblet siden januar.

Fordi både kull og gass brukes til strømproduksjon, har dette også gitt kraftig oppgang i strømprisene. Resultatet er mer forurensende strømproduksjon til høyere priser. Altså taper både miljøet og strømbrukerne.

Her kan du lese flere kommentarer av Kjell-Magne Rystad

I Putins felle

Oppi alt dette er det nå full flykningekrise på grensen mellom Hviterussland og Polen. Hviterussland er i Moskvas klør. Derfor er denne krisen i stor grad en konflikt mellom Russland og EU.

Samtidig er Europa avhengig av gassleveranser fra Russland. Uten gassen blir det kaldt og mørkt.

Dette vet selvsagt den russiske presidenten Vladimir Putin å utnytte. Eskalerer konflikten ytterligere kan han stoppe gassleveransene. Ettersom en betydelig del av gassen leveres gjennom Hviterussland, trenger Putin ikke en gang gjøre det selv, men kan la Hviterusslands diktator Aleksandr Lukasjenko gjøre det for seg.

Den feilslåtte energipolitikken har brakt Europa rett inn i Vladimir Putins felle.

Energikrisen importeres gjennom utenlandskablene

Norge er en energirik utkant i Europa som har vært adskilt fra de europeiske energiproblemene. Tvert imot har problemene i Europa bidratt til svært høye gasspriser og dermed store inntekter for Norge.

Slik kunne det fortsatt vært dersom vi ikke hadde bygd utenlandskablene som leverer strøm til Tyskland og England. For kraftprodusentene og staten gir dette hyggelige inntekter gjennom eksport av strøm til høye priser.

For norske forbrukere og industri er det stikk motsatt. Utenlandskablene importerer den europeiske energikrisen til Norge. Dette gir både sosial ulikhet og tap av arbeidsplasser.

Denne høsten har problemene blitt svært tydelige. Nye utenlandskabler eksporterer for fullt selv om vannmagasinene i Norge er mye lavere enn normalt.

Den europeiske energikrisen importeres slik at norske strømkunder må være med på å betale for den.

Les mer fra Norsk debatt her

Et gedigent konkursbo

Det store problemet i europeisk energipolitikk er at det som tidligere alltid var viktigst - at samfunnet faktisk trenger stabil og sikker tilgang til energi - ser ut til å ha blitt helt glemt.

En energipolitikk som fokuserer mest på det grønne skiftet svikter de andre målsetningene som er helt sentrale. Alle moderne samfunn er helt avhengige av sikker og rimelig tilgang på energi.

Men nå er situasjonen så alvorlig at eksperter advarer mot at det kan bli strømutkobling. Skjer det, er det ingen tvil om at energipolitikken som føres er forfeilet.

En energipolitikk som feiler på det mest grunnleggende, å sikre en stabil energiforsyning, er et konkursbo.

Og akkurat nå ser europeisk energipolitikk ut som et gedigent konkursbo som er oppstått fra forsøket på grønt skifte.

Gjennom utenlandskablene importeres det europeiske energipolitiske konkursboet til Norge.