Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Det har aldri vært en tid i vår historie hvor fred har vært et naturlig utfall for morgendagen. Europa har gang på gang blitt utfordret.
Nå står vi foran et avgjørende historisk skille. Hvordan vi håndterer denne krisen vil legge grunnlaget for morgendagen. Vi skriver historien og fremtiden.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Handler ikke om NATO-medlemskap
Det er hjerteskjærende at våre verdier og integritet står for knefall, nå på grensen til Ukraina. Vi ser hva en militærnasjon som Russland er villig til å gjøre mot et annet land og ett folk, med det mål å opprette nok en slavestat.
Truslene ovenfor Finland og Sverige er allerede fremmet. Om nasjonene skulle søke seg til NATO for å trygge sin befolkning og sine verdier, er ikke deres nasjoner trygge for Russlands vrede.
Les også: Tyskerne ut av Hitlers skygge
Nasjonalstaten er hver enkelt borgers festning. Vår felles oppgave er å beskytte denne festningen og dens verdier mot det som truer vår fremtid. Våre demokratiske verdier som ligger til grunn for flertallet av de Europeiske nasjonalstater gir oss en fellesinteresse i å verne om hverandre, tross vår individuelle uavhengighet.
NATO har lagt de nødvendige organisatoriske rammene for et militært samarbeid og det har fungert som forsvar. Likevel har det gjennom historien vært slik at vi som nasjoner har sett oss nødt til å ta ansvar som strekker seg utover disse rammene.
Vi står i en situasjon hvor det ikke lenger handler om hvem som er medlem av NATO eller ikke. Konflikten nå handler om hvilke nasjoner som ønsker å dele vårt verdigrunnlag, men som nå nektes denne fremtiden.
Å gjemme seg bak NATO-samarbeidet er en luksus som utfordrer våre verdier. Prisen betaler enn så lenge kun våre medmennesker i Ukraina.
De vet eksakt hva de gjør
Vi risikerer nok en gang at historiebøkene bevitner at Europa ser på en urett mot et folk, fordi det å ta ansvar er krevende.
Skulle Russland klare å opprette nok en slavestat har vi ikke bare sett på at 44 millioner mennesker mister sin tilhørighet til Europa, sine demokratiske rettigheter og ikke minst sin egen festning. Vi har samtidig sett på at Russland styrker sin posisjon for videre ekspansjon med Ukrainas rike ressurser.
Å ikke anerkjenne denne trusselen er blåøyd, all den tid vi vet at Russland har forsøkt å påvirke demokratiske valg i flere europeiske land og USA. Vi vet at de har tatt livet av mennesker innenfor våre festninger og vi vet at de allerede har truet våre naboer.
Dette er koordinerte angrep på våre samfunn. De vet eksakt hva de gjør.
Europa brenner
Vår tid hvor vi skal stå for de verdiene vi smykker oss med i festtaler har kommet. Vi har har ikke råd til å se tilbake på hvordan vi lot Ukrainas president, sammen med sitt folk, sloss til siste åndedrag.
Presidenten har de siste dagene stått frem som en sann leder. Europas ledere må stå side ved side med ham, slik at vi sammen kan stå frem med vår felles styrke og verdier.
3. mars svøper vi vår kommune med Ukrainas flagg, samtidig som vi stiller oss skulder ved skulder i solidaritet med folket som nå sloss for sitt hjem, sin familie, sin by, sitt land, deres festning.
Hvor lenge skal Europa se på at det brenner?