Det å være fattig i et rikt land kan være enormt belastende. Du står på mange måter utenfor fellesskapet, et felleskap av suksess og midler.

Å ikke ha lykkes i et av verdens rikeste land, må da oppleves som ekstra skamfullt.

Fattigdom i Norge handler sjelden om å fryse eller å gå sulten til sengs. Det handler om å ha bare akkurat det du trenger – og knapt nok det.

Les også: Venstresiden løfter ikke folk ut av fattigdom, snarere tvert imot

Jeg tror det var lettere å være fattig i gamle dager, mentalt sett, fordi det var mange andre som var fattige.

Det er verre å være fattig i dagens rike Norge.

En god forelder

Det handler om å ikke ha penger til det andre tar for gitt. Å gå i postkassen forandres plutselig til noe av det vanskeligste en må gjøre. Regningene sorteres etter hva som er mest kritisk. Og barna kan ikke feire bursdag, fordi foreldrene ikke har råd.

Foreldre føler på sterke sosiale normer knyttet til hva slags gaver man har bør kjøpe og fra hvilken butikk de kommer fra. Det gjør det vanskeligere å være en god mamma og pappa.

Stress, konflikter og mer fraværende foreldre blir ofte resultatet. Kroppen er i spenn hele tiden, søvnen er urolig.

Det er vondt

Det er vondt – fysisk, psykisk, overalt. Turer i grøfta eller i kjelleren kan virke som en bekreftelse på generell mislykkethet og at alt håp er ute.

Og når samfunnet, skolevesen og medier har et så sterkt søkelys på det å lykkes, det å være flink, god og bra nok - nærmest perfekt i en del sammenhenger - så blir det ikke enklere å akseptere at det å være fattig ikke er greit. Et tegn på svakhet, mener mange.

Å bety noe

Fattigdom handler ikke bare om de økonomiske utfordringene, men også om sosiale relasjoner. Mange barn opplevde også å bli gjort narr av og stemplet som annerledes, nettopp fordi de ikke har midler til å passe inn.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Vi mennesker kan velge å være små, feige drittsekker som kaster skygge på andre for å gjøre de rundt oss små. Eller vi kan velge å bruke solen i våre hjerter og skinne slik at de rundt oss vokser. Da vokser vi nemlig selv, også.

Barn må lære at de betyr noe. At de er verdifulle akkurat slik som de er og uavhengig av hvor kommer fra. At de ikke skal finne seg i å bli tråkket på, på noen som helst måte – og slik skal de også oppføre seg mot andre.

Å være fattig i et rikt land er ikke enkelt for de som «sitter nederst ved bordet», som politikerne ønsker å omtale som disse menneskene.