Du vet den bilen vi kjører med. Vi betaler avgift på den.

Du vet drivstoffet vi kjører med. Vi betaler avgift på det.

Du vet den veien vi kjører på. Vi betaler avgift og bompenger for den.

Du vet den lønna vi jobber for. Vi betaler skatt for den.

Du vet den trygda vi får. Vi betaler skatt for den og.

Du vet det sykehjemmet vi kanskje kan bo på, betaler 85 prosent i vederlag av pensjonen til det.

Du vet huset du betaler lån på. Du betaler muligens skatt på det.

Du vet den maten du handler. Du betaler moms på den.

Du vet den legen du har time hos. Du betaler egenandel for den.

Du vet de medisinene du trenger. Du betaler egenandel på de.

Du vet hva skattene, momsen, avgiftene går til?

Bortsett fra skole, politi, brann, bibliotek, helsetjenester, operahus, byråkrati, Follobanens konsulenter, Ringeriksbanens utredninger og utsettelser siden 1992 øker med milliarder for hver år, politikerhybel og politikeretterlønn.

De går ikke til ny bleie til han som ikke hadde fått skiftet på 24 timer. Den går ikke til ny bleie én gang i døgnet på deg, eller meg om 20-60 år.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Du vet de unge, overarbeidede og lavtlønnede helsearbeidere, de blir færre og vi blir flere.

Du vet de pengene du kunne spart til egen alderdom, de betaler du allerede til fellesskapet.

Du vet de grunnleggende tjenestene i et sivilisert, moderne samfunn, med velferdsstat som tar vare på folket.

Et trygt land, med nok politi, sykepleiere og lærere, det har jeg alltid, med glede betalt min skatt til. Til fellesskapet, med stolthet av at Norge er et sånt land.

Et sivilsert land i tiden, forut og et foregangsland.

Et land der de etter krigen og elendigheten reiste denne nasjonen, bygget opp igjen dette landet, bygget opp en velferdsstat der vi tok vare på hverandre. Bygget og spart av dagens eldre.

Vi tok vare på hverandre helt til noen ikke trengte det lenger, de som har mer enn vanlige folk.

Jeg tipper forresten at Gutta på Skauen bare ville klappet milliardæren ut av landet den gang, for vi trengte de ikke den gangen heller. Jeg klapper de ut til Sveits de ukene i året de må være der for å sikre lav skatt. Knurrer litt inni meg de helgene de kan være her i Norge for å sikre sin lave skatt. For tro meg, de er her og besøker sin familie.

Vel, en digresjon der, men dette handler ikke rent om penger, det handler om politikere som ikke ser lenger enn til sin egen konto, om politikere med millioner i banken og andre verdier, politikere som har en fallskjerm som redder de uansett tabbe eller lovbrudd.

Det handler om politikere som ikke vet hvor vi står, hvem vi er, eller hvordan vanlige - nå fattige folk har det.

Politikere som har spist så mange snitter i møter at de ikke er sultne når de kommer hjem.

Politikere som er så maktsyke at rollen de har er viktigere å beholde enn å sikre folkets grunnleggende behov.

Politikere som er så langt fra bakken at de aldri kommer til å se oss her nede.

Politikere som ikke vet hva ydmykhet er.

En av dem ba oss få barn, som kunne skifte bleie på henne den gangen hun kommer til å trenge det. Jeg har ikke barn, skulle kanskje kjøpt det, men har ikke penger til det.

Jeg må nok spare de samme pillene som Anne Karin, eller finner noe på Plata den dagen jeg ser min tid komme. For jeg har ikke mer å spare enn den skatten jeg betaler i dag. Og jeg ser at min skatt ikke går til å ta vare på våre helt elementære behov og verdighet. Og jeg har ingen mulighet til å påvirke det.

Politikere som stiller oss maktesløse i det vi ser landet vi betaler vår skatt med glede til, går i oppløsning. Til forfall og uverdighet overfor våre mest sårbare. Det er provoserende og hjerteskjærende.