Gå til sidens hovedinnhold

Det har raknet for Erna  

Jonas Gahr Støre kan forberede seg på å bli landets neste statsminister.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Nordnorsk debatt)

«Vaksineringen går raskere. Og nå er sommeren her!» twitret Høyres pressesjef Cato Husabø Fossen i helgen.

Dagen etter kom nok en dårlig vaksinenyhet. Nesten en million doser fra Pfizer kommer likevel ikke. De neste tre månedene blir også en motbakke.

Det er bare en ting som er verre enn vaksiner som ikke kommer. Og det er at vaksiner myndighetene hadde lovet skulle komme, likevel ikke rulles ut hos kommunelegene.

Bent Høie har skapt et inntrykk av at landet skulle flomme over av vaksiner i sommer. Inntil det nå viser seg at noen i FHI har regnet feil.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Paradoksalt nok har Erna Solberg og Bent Høie i flere måneder avvist alle forsøk på å gjøre ekstra framstøt for å få tak i vaksiner utenfor EU-avtalen som Norge er bundet til. Det var ikke nødvendig, for i sommer skulle vi få massivt med vaksiner.

Det er ikke mulig å lage en troverdig valganalyse uten å knytte den til Covid-19. NRK og Norstats store partimåling med 11.400 intervjuer, viser at det går mot slutten for Erna Solbergs regjeringsprosjekt. Fallet er nært knyttet til håndteringen av pandemien. Det handler om en vaksine-strategi som nå vakler under vekten av kaotisk kommunikasjon og brutte forventninger.

Det er bare et halvt år siden Erna Solberg og Bent Høie var utilnærmelige, med direktesendte pressekonferanser hver dag, et etterlatt inntrykk av kontroll og trygghet, med solide målinger i ryggen, mens Ap var i en bedrøvelig tilstand, nærmest i fritt fall ned mot 17 prosent. Det var en mulighet for at Erna Solberg kunne ta plass på en eksklusiv liste blant de lengst sittende statsministrene, sammen med Nygaardsvold og Gerhardsen.

Men etter ett år med pandemi glapp det for Erna Solberg. Det skyldes flere ting, men i sum alt er knyttet til korona, dessverre for statsministeren overskygger det at Norge i sum har klart seg bedre gjennom krisen enn andre land både når det gjelder helse og økonomi. Men det har druknet helt i fortellingen. Statsministeren har ikke lyktes med å skape noen god stemning omkring gjenåpningen i Norge. Situasjonen er preget av høylytt krangel om alt fra breddeidrett til vaksinehotell og innreise for kjærester.

Hva har gått galt? Handlingslammelsen i møtet med importsmitten er en forklaring, Ernas middag på Geilo en annen, med brudd på reglene hun selv hadde laget. Det ble ikke godt mottatt av et stadig mer slitent og irritert folk.

Den manglende tilgangen på vaksiner ble i mai etterfulgt av nok en blunder; en brå skjevfordeling av doser som kom alt for seint, når smittetallene peker bratt nedover. Det har blåst nytt liv i by mot land.

Her kan du lese flere kommentarer fra Skjalg Fjellheim

Den viktigste gevinsten av omfordelingen ser ut til å bli at de som bor i 24 utvalgte kommer får vaksinesertifikat og tilgang på knapphetsgoder lenge før folk i Kirkenes, Larvik og Ålesund. Og dosene som skulle kompenseres til distriktene, kommer altså likevel ikke.

Et hvert stikk som mangler i en skulder de neste månedene, er potensielt en stemme mindre til Høyre. Når 40 åringer i Nord-Norge, Agder og på Sunnmøre risikerer å bli de siste vaksinerte i Europa, er det jo ikke sikkert at de går og stemmer på Høyre.

Legg til normal regjeringsslitasje og to svake sentrumspartier, KrF og Venstre som virker fortapte under sperregrensen, så står skriften på veggen; Den neste statsministeren i Norge heter Jonas Gahr Støre.

NRKs måling viser at Arbeiderpartiet har stanset fallet fra i vinter, mens statsminister-effekten uteblir for Vedum og Senterpartiet etter landsmøtet forrige helg. Støre har stabilisert oppslutningen på rundt 24 prosent.

Det er langt under den oppslutningen Ap historisk er vant til, men hvor høyt kan partiet egentlig spenne buen i spennet mellom de indre bydelene i Oslo og finnmarkskysten?

Nesten ingen partier i Europa kan skilte med 30 prosent lengre, i et politisk landskap med stadig mer konflikt. Det er ikke nødvendigvis noen liten prestasjon av Støre å være i stand til å samle en koalisjon med en fjerdedel av velgerne bak seg.

Arbeiderpartiet har bremset fallet etter å ha blankpusset noe av sin gamle profil som klasseparti og interesseparti for alminnelige lønnsarbeidere. Det har hjulpet å ta den mest opplagte erkjennelsen inn over seg: Sentrum-periferi er ikke et påfunn for å plage Twitter-brukere i Oslo. Det er en hovedpulsåre i norsk samfunnsliv, basert på reelle hverdagserfaringer.

Men NRKs måling viser at Senterpartiet vokser proporsjonalt med avstand fra hovedstaden. Det kan bare møtes med aktiv politikk fra de andre partiene, ellers vil Vedum vokse seg enda større. Det fører ingen steder å rope om populisme for å demme opp for Senterpartiet. Den politiske topografien må forstås og analyseres for å kunne møtes og endres. Det er denne jobben Arbeiderpartiet har startet på, derfor er Støre den neste statsministeren i Norge.

Hvilken regjering han skal lede er ikke gitt. Støre forstår at et sterkt SV utenfor en Sp/Ap-regjering kan bli mer enn en håndfull for ham.

Les mer fra Norsk debatt her

Men Senterpartiet virker bestemt på å ikke gå i regjering med SV. Selv om det skulle sikre flertall er vurderingen at prisen kan bli for høy over tid. SV er et akademikerparti mens Senterpartiet henvender seg til en helt annen gruppe. De konservative og borgerlige velgerne som nå foretrekker Sp kan forsvinne raskt igjen om SV er en del av konstellasjonen.

Det kan hende Støre må ta jobben med å styre Norge alene, i mindretall, uten Sp og SV. Uansett hvordan Støres regjering til slutt blir seende ut, vil han få bruk for egenskapen han kanskje trives aller best med; å inngå kompromisser.

Kommentarer til denne saken