Gå til sidens hovedinnhold

Det haster, Erna: Mange har allerede begynt å se seg om etter flyttebyrå

Etter snart åtte år i regjering er det høyst merkverdig at det ikke har gått opp et lys for Erna Solberg og hennes regjeringskolleger.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Statsminister Erna Solberg har for alvor begynt å tappe fra Norges pengebinge nummer én – oljefondet. Samtidig ser det også ut til at Høyres idébank begynner å tappes for politiske ambisjoner, forslag og løsninger.

Tirsdag denne uken presenterte finansminister Jan Tore Sanner regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Her kom det frem at de vil bruke over 400 milliarder oljekroner i år, noe som er over 30 milliarder mer enn i fjor og vesentlig mer enn hva regjeringen så for seg for bare et drøyt halvår siden.

Les også: Frps veivalg: Folkelig eller grumsete?

En giftig cocktail

Da den samme Sanner i fjor høst la frem Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021, ble det anslått en oljepengebruk på drøye 313 milliarder. Nå er det altså oppjustert til 402,6 milliarder kroner.

Pandemien må selvsagt ta sin del av skylda for at den offentlige pengebruken har skutt så kraftig i været, men det er langt fra hele sannheten. Statsminister Erna Solberg skjønner selvsagt at dersom hun skal ha muligheter til å bli gjenvalgt ved stortingsvalget til høsten, må befolkningen smøres med politiske løsninger i praksis.

Slikt koster penger. Mye penger.

Les også: Er det bare drøm og fantasier, SV?

Frem til 2017 var den såkalte handlingsregelen, som ble innført under Jens Stoltenbergs første regjering i 2001, på fire prosent. Med Erna Solberg i statsministerstolen og attpåtil med Frps Siv Jensen som finansminister, ble handlingsregelen strammet inn til tre prosent.

Oljepengebruken det legges opp til i revidert nasjonalbudsjett overskrider dermed handlingsregelen, som fastslår hvor stor andel av inntektene fra oljevirksomheten som kan brukes i norsk økonomi hvert år. Jeg er redd vi bare har sett starten på en oljepengebruk som kan komme helt ut av kontroll.

I tillegg til pandemien, som mest sannsynlig vil få betydelige negative konsekvenser for norsk økonomi i flere år fremover, vet vi at Statens pensjonsutgifter vil øke formidabelt de kommende årene. Kombinert med økt arbeidsledighet og lavere inntekter fra olje- og gassindustrien blir det en giftig økonomisk cocktail.

En grå næringsminister

Et opplagt svar fra regjeringen for å bøte på dette, vil etter min mening være å legge til rette for nye arbeidsplasser, gjøre det enklere for gründere å starte nye virksomheter og få norske investorer til å bruke pengene sine i eget land. Med en Høyre-ledet regjering trodde jeg dette ville være mulig å få til. Helt siden valgkampen i 2013 har da også Erna Solberg og hennes partifeller forfektet en næringsvennlig politikk.

Siden partiet inntok regjeringskontorene samme høst, har imidlertid den påståtte handlekraften minnet mer om handlingslammelse. Og det har dessverre bare blitt verre og verre.

Fra utsiden kan det virke som om det er næringspolitisk idétørke i Høyre. Etter at Monica Mæland (2013-2018) og Torbjørn Røe Isaksen (2018-2020) forsøkte seg som næringsministre, valgte statsminister Erna Solberg å gi posten videre til Venstre og Iselin Nybø.

«Hvem er hun?» vil nok mange si.

En mer grå og usynlig næringsminister kan jeg ikke huske at Norge har hatt i moderne tid. Men enda viktigere; politikken som leveres er minst like nitrist og deprimerende.

Selv ikke en Høyre-ledet regjering som inkluderer det såkalt næringsvennlige partiet Venstre, later til å ta innover seg at rammevilkårene for norske bedriftseiere er i en langt lavere divisjon enn i land vi liker å sammenligne oss med.

Formueskatten må bort

Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne: Formuesskatten i sin nåværende form må bort!

Øk gjerne inntektsskatten om man ønsker at de som tjener mest skal betale mer i skatt. Formuesskatten har ingenting med det å gjøre, men bidrar i stedet til færre investeringer i norsk arbeidsliv, færre nye arbeidsplasser, færre gründere og flere utenlandske eiere i det norske markedet.

Her kan du lese flere kommentarer av Jan Petter Sissener

Altså: Stikk motsatt av det regjeringen hevder de legger til rette for. Etter snart åtte år i regjering er det høyst merkverdig at det ikke har gått opp et lys for Erna Solberg og hennes regjeringskolleger.

Historien om Kjos

Historien om Bjørn Kjos og Norwegian er trolig det beste beviset på hvor hardt formuesskatten kan ramme, og hvordan den rammer i praksis. Bjørn Kjos er jagerpiloten som startet med to tomme hender og bygget opp et norsk flyselskap som både gründeren og hans medarbeidere har fått velfortjent skryt for opp igjennom årene.

Parallelt med stor medieoppmerksomhet, har Kjos betalt formuesskatt ut av milde gjennom flere år. Penger han har måttet hente gjennom utbytte fra eget selskap.

Det er god grunn til å tro at den stormen Norwegian har fått merke, blant annet som følge av pandemien, ville vært som en flau bris dersom selskapet hadde hatt større, egne økonomiske muskler.

Det kunne de hatt om ikke Kjos ble tvunget til å tappe selskapet for penger for å kunne betale sin egen formuesskatt.

Hva skal vi leve av?

Til helgen er det landsmøte i Høyre. Jeg er spent på å høre Ernas visjoner for neste fireårsperiode - dersom det mot alle nåværende odds fortsatt blir borgerlig flertall.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Om Erna og hennes folk fortsatt sitter og finpusser på landsmøtetalen, vil jeg komme med et lite tips i innspurten:

Norge trenger sårt et parti som evner å finne svaret på hva vi skal leve av etter oljen. MDGs svar om tang og tare er i beste fall egnet til å trimme lattermusklene.

Det er på tide at Høyre, som anser seg selv som et næringsvennlig og ansvarlig styringsparti, gjør alvor av løftene om å legge til rette for flere nye arbeidsplasser, en grønn omstilling som ikke kveler økonomisk vekst - og hindrer at de største norske bedriftseierne flytter sine virksomheter utenlands.

Mange har allerede begynt å se seg om etter flyttebyrå – det haster, Erna!

Kommentarer til denne saken