Strømkrise har vært høyt på agendaen siden i fjor høst. De høye strømprisene, som først og fremst skyldes energikrise i Europa og som rammer oss gjennom utenlandskablene, har tvunget regjeringen til å gi betydelig støtte til husholdningene.

Det neste som nå kommer er kraftig hopp i matprisene. Krigen i Ukraina har gitt sterk oppgang i prisene på korn, matoljer og en del andre landbruksvarer.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Gassprisene har også gått i taket som følge av krigen. Oljeprisen har steget betydelig. Dette gir kraftig oppgang i prisene på dyrefor, gjødsel og andre innsatsfaktorer i landbruket. Det er dette som er bakgrunnen for at landbruksorganisasjonene nå har fremlagt et krav på hele 11,5 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret.

Foreløpig går det egentlig ganske godt

Til tross for bekymringsfulle økninger i mat- og energipriser, er det langt fra noen krise i norsk økonomi nå. Snarere tvert imot. Høye energipriser, og særlig gassprisene, gjør at inntektene fosser inn i statskassen. Ganske lav kronekurs og høye priser på mange råvarer Norge eksporterer, har gitt gode tider for eksportindustrien.

Les også: I fjor så vi grinete bønder i traktoraksjoner mot «møkkatilbudet». I år vil skuffelsen bli enda større

Samtidig er arbeidsledigheten svært lav med to prosent nå i mars. Rentene er fortsatt lave, og boligprisene har fortsatt oppover.

Alt dette gjør at de fleste fortsatt sover godt om natten, selv om høyere energi- og matpriser begynner å merkes.

Dette kan gå galt

Likevel er ikke utsiktene lyse. Inflasjonen er nå det høyeste siden 1980-tallet internasjonalt. I USA økte konsumprisene med hele 8,5 prosent i mars.

Høy inflasjon er skadelig for økonomien og det er derfor en av sentralbankenes viktigste oppgaver å bekjempe inflasjon. Verktøyet sentralbankene har for å bekjempe inflasjon er renten. For å få inflasjonen ned settes rentene opp.

Når rentene settes opp, blir det dyrere å ha lån.

Denne figuren, som er hentet fra Norges Bank, Pengepolitisk rapport 1/2022, viser at gjelden til norske husholdninger over tid har økt mye.

Dette har skjedd samtidig som rentenivået over tid har gått ned. Lave renter gjør det billig å ha gjeld.

Når inflasjonen nå har kommet og Norges Bank har sagt at rentene vil bli satt opp fremover, så snur denne utviklingen. Å ha lån blir dyrere. Mer penger må brukes til å betale renter og folk må stramme inn på forbruket. Når folk bruker mindre penger, blir det mindre etterspørsel etter varer og tjenester. Dette fører så til at bedriftene må skjære ned og redusere antall ansatte.

Les flere kommentarer fra Kjell-Magne Rystad

Det er på den måten nedtur i økonomien starter. En slik nedtur - som økonomene gjerne kaller resesjon - innebærer mindre inntekter, høyere arbeidsledighet og mindre å rutte med for den enkelte.

Det vil ta en del tid før effektene av høyere priser og høyere renter for alvor biter på økonomien. Men det kommer. Stadig flere økonomer internasjonalt har de siste ukene begynt å snakke om at resesjonen er på vei på grunn av stigende renter.

Ikke sikkert staten kan hjelpe

Samtidig har det her hjemme pågått en debatt om Oljefondet og handlingsregelen, det vil si hvor mye oljepenger staten kan bruke over budsjettene.

Oljefondet har de siste årene vokst kraftig først og fremst på grunn av oppgang i aksjemarkedene, men nå flommer pengene også inn i rekordtempo på grunn av høye olje- og gasspriser.

Det er slettes ikke sikkert dette fortsetter særlig lenge. Blir det resesjon, er det så å si helt sikkert at aksjemarkedet vil falle betydelig. Det har skjedd ved alle resesjoner siden andre verdenskrig.

I en resesjon faller også etterspørselen etter olje og gass. Dermed er det stor sjanse for at prisene, og dermed inntektene for staten, også skal betydelig ned.

Kan gå veldig galt

Når økonomer, slik som i Holden-utvalget, nå snakker om å stramme inn handlingsregelen – ja da ligger det ikke akkurat til rette for at staten skal bruke mer penger for å hjelpe befolkningen når krisen kommer.

Snarere tvert imot. Det kan ligge an til at staten skal bruke en mindre andel av en mindre pengebinge enn i dag.

Les mer fra Norsk debatt

Å tro at staten fremover skal fortsette å hjelpe folk med nær sagt alle privatøkonomiske bekymringer, er derfor ikke nødvendigvis realistisk.

Kombinasjonen av stigende priser og renter, som med stor sannsynlighet ender i en resesjon med lavere inntekter og arbeidsløshet, kan bli vanskelig å takle for manges privatøkonomi.

For dem med stor gjeld kan dette gå veldig galt.