Gå til sidens hovedinnhold

Det må bli slutt på nedsnakkingen av familien

Dagens foreldre, dagens mødre og fedre, ønsker å bestemme over sin egen hverdag.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

De ønsker ikke å ha politikere hengende over skulderen når de skal avgjøre om det passer med barnehage for barnet deres fra 12 måneder, eller hvordan de skal fordele foreldrepermisjonen mellom seg.

Mange har gått foran for å gi kvinner og menn like rettigheter. Deres mål var ikke at alle skulle velge det samme. Målet må være at kvinner og menn kan få den jobben de vil ha, og samtidig kunne kombinere med familie hvis de ønsker det.

Venstresidens måte å argumentere med likestilling i familiepolitikken er utdatert.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Foreldre «holdes ikke hjemme»

Denne valgkampen har vi hørt flere arbeiderpartipolitikere snakke om at vi ikke kan ha ordninger som «holder kvinner hjemme», eller som «holder barna hjemme fra barnehagen». Hva er det slags syn på foreldre som velger å være hjemme med barna sine litt lengre?

Kvinner og menn som bruker kontantstøtten har tatt et valg for sin familie. De «holdes ikke hjemme». De gjør det de mener er rett for seg og sin familie. I dag går kvinner og menn som ønsker å jobbe litt mindre i en periode motstrøms.

De opplever å bli «shamet» for de valgene de tar.

For denne generasjons mødre og fedre handler likestilling blant annet om at arbeidslivet må tilpasses familielivet - og ikke omvendt.

I likhet med at de fleste kvinner ønsker en karriere kombinert med familieliv, ønsker stadig flere menn og ikke bare være på jobb - men også få oppleve barnets første steg og første dag i barnehagen.

Les også: Ærlig talt: Kjell Ingolf Ropstad (36)

Politikere skal ikke velge for deg

En av valgkampens hete poteter har blitt KrFs hjertebarn: kontantstøtten.

For selv om flertallet i befolkningen er enige med KrF om at kontantstøtten bør bevares, er de aller fleste partiene i utakt med folket og vil fjerne den.

Hvorfor er det et problem at noen ønsker å bli litt lenger hjemme med ettåringen sin, og velger det fremfor å sende det i barnehagen så raskt som mulig?

Noen barn er ikke klare for å starte i barnehagen når det er ett år gammelt, selv om andre er det. Det er ikke et riktig eller galt svar. Det er det foreldrene som best vet.

De som vil fjerne kontantstøtten sier ofte at foreldre gjerne må være lengre hjemme, men at det ikke er statens oppgave å betale for det. For staten skal ikke premiere at noen «bare går hjemme».

Det betyr jo at bare de rikeste har muligheten til å velge.

Hvis man mener at man faktisk skal ha en valgfrihet - må man skape den. Hvis ikke blir det ingen valgfrihet, det blir en ulikhet.

Les også: Norske jordmødre med kraftig signal om ny abortlov

Noe annet som gjør livet vanskelig for mange småbarnsforeldre er den rigide tredelingen av foreldrepermisjon.

KrF var det eneste partiet som stemte imot tredelingen, og i år går vi til valg på å fjerne den. Ved å sette så stramme rammer viser en liten respekt for at familier lever ulike liv.

For noen er det best for familien å dele 50/50, for noen at far tar mye, for andre igjen at mor tar mye. Men jeg mener at politikeres jobb bør være å holde fingrene av fatet så mye som mulig.

Ja, vi må absolutt sikre at far får mulighet til å være sammen med barnet sitt, men vi kan ikke samtidig si at det finnes samme formel for alle foreldre. Noen mødre har gått gjennom tøffe fødsler og trenger lenger tid på å komme seg. Andre kan ønske seg tilbake på jobb tidligere.

Les også: Statistisk sentralbyrå kan ikke være en tenketank for rødgrønn skattepolitikk

Vi må styrke familiens økonomi

I dag, 1. september, økes barnetrygden nok en gang.

I 20 år sto den stille før endelig KrF fikk gjennomslag og fikk økt den. Det betyr at familier med barn mellom 0 og 6 år får totalt 8200 kroner mer å rutte med i året enn før KrF kom inn i regjering.

Det er en betydelig styrking av småbarnsfamiliens økonomi, og gir mer rom for å prioritere det de mener er viktig. KrF vil fortsette økningen i barnetrygden. Vårt mål er 2000 kroner per måned for barn mellom 0-6 år, og til 1500 kroner per måned for de mellom 6 og 18 år.

I tillegg til å styrke familienes økonomi jevnt over, vet vi vet at økt barnetrygd er et av de viktigste tiltakene for å få barn ut av fattigdom. Derfor overrasker det meg at venstresiden i alle sine år i regjering lot denne ordningen støve ned.

Jeg hører heller ikke mye snakk om det i årets valgkamp. KrF har prioritert å øke barnetrygden. Det vil vi fortsette med.

Familiepolitikk for familiens skyld

Når Ap snakker om familiepolitikk blir jeg ofte i stuss om de har skjønt hva familiene trenger.

Tiltakene de kommer med er ikke en politikk for familiene, men for andre politiske saker som Ap er opptatt av.

Det kan virke som at målet ofte ikke er å legge til rette for en god hverdag for familien, men at målene er noe helt annet, som for eksempel arbeidslinja. Arbeid er viktig, men gode ordninger for familiene er et mål i seg selv.

Les mer fra Norsk debatt her

Det kan ikke være sånn at det bare er et middel for å nå deres målsettinger på helt andre felt. Familiene er mer verdt og viktigere enn å bare skulle oppfylle Arbeiderpartiets arbeidspolitiske mål.

Dette valget er i aller høyeste grad et valg hvor familienes valgfrihet står på spill.

Jeg mener vi politikere må slutte å skulle velge for familiene, og heller prioritere å gi valgfrihet og styrke familieøkonomien.

Det er til det beste for barna våre - og for samfunnet.