Gå til sidens hovedinnhold

Det må smerte byråden å se hvordan ungdom nærmest presses til å bryte reglene

For mange unge som lever under vanskelige vilkår, kan det kjennes som en livsnødvendig luftlomme å treffe andre.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Avisa Oslo)

Koronaviruset skiller ikke mellom fattig og rik, men pandemiens ringvirkninger gjør det.

«Gutta på Vestli» har ikke noen mektig vaksinegigant som jobber for dem, ei heller en regjering.

Mandag 15. mars innførte Oslo kommune de strengeste tiltakene under pandemien hittil.

For mange betyr dette få muligheter for avbrekk fra svært trange hjem, økt konflikttrykk i hjemmet, rusede omsorgspersoner og familievold.

Les også: Trangbodde husholdninger må ta ansvar

Samme uke som de strenge tiltakene ble innført, rykket politiet ut til en samling ungdommer på Vestli, grunnet mistanke om brudd på smittevernet. Situasjonen eskalerte, og det endte med sju anmeldelser for ordensforstyrrelse, en person ble anmeldt for vold mot politiet, og totalt nitten personer ble anmeldt for brudd på smittevernloven.

Strukturell skjevfordeling

I lys av hvordan smitteverntiltakene i Oslo rammer barn og unge, og særlig hvordan de mest sårbare er de som rammes hardest, gir denne episoden en voldsom bismak.

Det begynner å materialisere seg hvordan de strenge tiltakene får konsekvenser for den oppvoksende generasjon som kan påvirke den enkelte og samfunnet som helhet i lang tid fremover.

En allerede strukturell skjevfordeling av økonomiske og sosiale ressurser, oppvekstbetingelser, utdanning og arbeid i befolkningen har ført til store sosiale forskjeller i Oslo.

Koronaviruset og de tilhørende tiltakene bidrar til å forsterke disse forskjellene ytterligere. Audun Lysbakken snakker om en «forskjellskrise».

Inga Marte Thorkildsen har gjentatte ganger etterspurt en krisepakke til barn og unge i forbindelse med pandemien, men foreløpig er det gjort lite fra regjeringens side som kan kompensere for de mest inngripende tiltakene.

Det er ikke rart at ungdommen treffes

Det må smerte byråden å se hvordan ungdom nærmest presses til å bryte reglene fordi det ikke lenger finnes noe lovlig sted å møtes.

For mange unge som lever under vanskelige vilkår, kan det kjennes som en livsnødvendig luftlomme å treffe andre.

Kanskje var det nettopp dette treffet med venner på Vestli, utenfor boligens fire vegger, som utgjorde luftlommen, men som også utløste en politiaksjon tidligere denne uken.

Et spent og uheldig forhold mellom ungdom og politi

Politiet skal drive med oppsøkende virksomhet, kontaktetablering og relasjonsbygging som en del av forebyggende tiltak. Tillitsbygging er essensielt.

En stor del av forebyggende arbeid generelt rettet mot ungdom handler om å bidra til trygge og gode fritidstilbud, utvikle og opprettholde gode sosiale møteplasser og aktiviteter. Dette kan igjen kan bidra til å forhindre problemutvikling og marginalisering av ungdom.

Nå når ungdomsklubben, skolen, idrettshallen og andre møtesteder er stengt, er det ikke annet å forvente enn at noen ungdommer søker andre steder de kan treffes. Dette fører til at de møtes under mindre organiserte forhold, og smittevernet blir således med stor sannsynlighet mindre ivaretatt.

Politiet blir forståelig nok nødt til å gripe inn, og det oppstår en konfrontasjon som kunne vært unngått.

Når uønsket atferd som dette oppstår, er det viktig å ta den sosiale konteksten i betraktning. Muligheter i det sosiale miljøet, samt reaksjoner fra omgivelsene på utvist atferd spiller en viktig rolle.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Når situasjoner med politiet eskalerer, kan det bidra til steile fronter og vanskeliggjøre en tillitsbyggende prosess mellom ungdom og politi, der begge parter blir lidende under et omdømmeproblem. Noe som synes å ha forsterkende effekt på hverandre.

Dette leder til et spent og uheldig forhold mellom ungdom og politi, og vi kan ikke utelukke at vi så resultatet av dette, da en brannbombe ble kastet inn på Stovner politistasjon, lørdag 20. mars.

Jan Bøhler omtaler det som «gangsterproblematikk». En sneversynt og farlig retorikk som leder til ytterligere stigmatisering og marginalisering av en gruppe som i utgangspunktet er en viktig ressurs.

Ungdommen er vår fremtid, da har vi også et medansvar for å ruste dem for det.

Jeg vet ikke hvilke hjemmeforhold ungdommen på Vestli torg kom fra, men kanskje de sårt trengte et avbrekk i en hverdag som har blitt alt annet enn hverdagslig.

Eller kanskje var det en rekke ungdommer som ikke helt hadde oversikt over hvilke regler som gjaldt på det aktuelle tidspunktet.

Som vi har sett den seneste tiden, er disse reglene vanskelig å forstå, selv for dem som er ansvarlige for å utarbeide dem.

La oss i det minste håpe at våre toppolitikere også får sin straff, så det er noe av rettferdighet igjen.

Reklame

Best i test: Maskinene som gjør frityrmaten sunn

Kommentarer til denne saken