Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
For en statsviter er det alltid en fristende øvelse å begi seg ut på en politisk analyse av et valg. Hva skjedde egentlig, og hvorfor skjedde det?
Maktens vinder blåser uransakelig, og har nå gitt en blå vind mot høyre i de tusen hjem. De store linjene ved dette valget er at Høyre har fosset frem og blitt større enn Arbeiderpartiet for første gang på 100 år.
For venstresiden ble valgdagen en skikkelig blåmandag. Men hvorfor?
At det er den samme tendensen over hele landet tyder på at det har mindre med lokale forhold å gjøre, og mer en generell misnøye med Arbeiderpartiet.
Vi kommer ikke unna regjeringen
Jonas Gahr Støres regjeringstid har vært preget av en dyrtid med dyrere mat, dyrere strøm og økt rente. Dårligere økonomi er det som angår flest velgere, uansett hvor de bor. Med mindre man jakter og fisker all maten sin selv kommer man ikke unna at maten har blitt dyrere og pengene mindre verdt.
Inflasjonen skyldes først og fremst internasjonale forhold. Da Russland invaderte Ukraina i februar i fjor førte det til en boikott av russisk olje og gass, og dertil mangel på energi. Ettersom Ukraina er en stor eksportør av hvete steg også de globale matprisene i været.
LO-lederen ødela for Gahr Støre
«Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det», sier et gammelt jungelslagord. Sommeren 2022 var ekstremt tørr, og lite nedbør gjorde også sitt til at strømprisene føk i været. Men også her må vi rette fingeren mot værgudene og ikke lokalpolitikerne.
Regjeringen ble motvillig drevet fra skanse til skanse med strømstøtte.
Men selve roten til problemet var det lite å gjøre med.
Og roten var internasjonal og hadde lite med kommunevalget i 2023 å gjøre.
Fikk fart på pengepressen
Men utviklingen begynte også før dette. Den internasjonale økonomien er fortsatt i etterdønningene etter koronapandemien.
Under pandemien ble det knapphet både på produksjon og transport av varer i verden. Samtidig hadde verdens regjeringer ulike støtteordninger for å holde hjulene kunstig i gang mens millioner ble permittert.
Medier og kommentatorer på villspor
USAs svar var å lage mer penger. Dette privilegiet tilhører kun sentralbanker, og nå fikk de fart på pengepressen i Fort Worth, Texas.
I 2020 ble 216 milliarder dollar trykket. Til sammenligning var tallet 173 milliarder året før. For 2021 ble det enda mer – 319 milliarder dollar.
Høyre kunne smile fornøyd
Norsk økonomi er som en kork på havet. Den går opp og ned med internasjonale forhold, og det ville vært helt umulig å hindre bølgene fra Texas og Ukraina å skylle inn over oss.
Det var altså ikke regjeringen sin skyld – og i hvert fall ikke lokalpolitikernes.
Men dette er noe av det mest interessante i politikken:
Det spiller egentlig ingen rolle hvem sin skyld det er. Det som er viktig er hvem velgerne holder ansvarlig.
I en slik situasjon kunne Høyre lene seg tilbake og smile fornøyd. Valgkamp er knapt nødvendig når regjeringsslitasjen gjør sitt.
Tilfeldighetene ville det slik at da Erna Solberg styrte landet var det gratis å låne penger og prisstigningen var lav.
Lite drahjelp fra Moskva
Fra meteorologien har vi lært om sommerfugleffekten. Små utslag et sted på jorden – som at en sommerfugl flakser med vingene – kan vokse og føre til større og uante konsekvenser et annet sted på jorden – som en storm. Slik er det også med internasjonal økonomi og politikk.
De som stemmer bestemmer
Det hjalp selvfølgelig Arbeiderpartiet lite at lakseskatten ble innført i de usikre økonomiske tidene. Mange på Vestlandet trengte bekymring om å beholde arbeidsplassen sin omtrent like mye som en fisk trenger en sykkel.
Regjeringens habilitetsskandaler kom på verst tenkelige tidspunkt – på sommeren bare noen uker før valget.
Det er ikke til å nekte for at mange lokalpolitikere følte de fikk lite drahjelp fra Oslo denne gangen. Men det fikk de ikke fra Moskva eller Washington DC heller.